Dom i Høyesterett - straffutmåling og oppreisning etter påkjørsel

Høyesterett avsa 14. januar 2009 dom i sak om straffutmåling, tap av førerett og oppreisning etter legemsbeskadigelse med motorvogn, jf. straffeloven § 238 og vegtrafikkloven § 31 jf. § 3. Idet tiltalte skulle parkere i en luke som nettopp var blitt ledig, kjørte han på en person som sto ved luken fordi han selv hadde tenkt å parkere der. Den påkjørte fikk brudd i leggben og ankel og brudd på hjerneskallen som følge av fallet.

Avgjørelse    21. januar 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 14. januar 2009 dom i sak om straffutmåling, tap av førerett og oppreisning etter legemsbeskadigelse med motorvogn, jf. straffeloven § 238 og vegtrafikkloven § 31 jf. § 3. Idet tiltalte skulle parkere i en luke som nettopp var blitt ledig, kjørte han på en person som sto ved luken fordi han selv hadde tenkt å parkere der. Den påkjørte fikk brudd i leggben og ankel og brudd på hjerneskallen som følge av fallet.

Som følge av at påtalemyndigheten brukte lang tid på å oversende saken til Høyesterett,
reduserte Høyestrett den ubetingede fengselsstraffen fra 30 til 21 dager. Tiltalte hadde hatt sitt førerkort i to år og ti måneder etter ulykken og Høyesterett fant at tapstiden derfor burde reduseres fra to år til ett år og seks måneder, jf. tapsforskriften § 1-4.
Høyesterett fant at kjøringen innebar grov uaktsomhet, jf. skadeserstatningsloven § 3-5, og at fornærmede hadde krav på oppreisning. Lagmannsretten hadde tilkjent fornærmede kr 100.000. Høyesterett uttalte at det ved skade på legeme og helbred vil være så vidt forskjellige saksfohold at et normert oppreisningsbeløp ikke er aktuelt. Man må bl.a. vurdere handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld og den lidte overlast. Høyesterett fant at oppreisningsbeløpet her burde settes til kr. 75.000.