Dom i Høyesterett - straffutmåling ved fartsovertredelse

Høyesterett avsa 4. januar 2007 dom i sak om straffutmåling for fartsovertredelse, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 5 første ledd. 

Avgjørelse    9. januar 2007    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var at politiet foretok en stasjonær trafikkontroll med laserfartsmåler. Fartsgrensen på målestedet var 60 km/t. En av dem som ble stoppet for å ha holdt for høy hastighet, var A. Det var loggført at han kjørte i en fart av 94 km/t i en avstand av 210 meter. A erkjente straffeskyld for å ha kjørt for fort, men bestred at farten var høyere enn rundt 80 km/t. Etter forelegg fra politiet ble A av tingretten ilagt en bot på kr 9.000 og tap av førrerrett i fire måneder, jf. vegtrafikkloven § 33. A anket over straffutmålingen til til lagmannsretten, som forkastet anken. A anket til Høyesterett på samme grunnlag. Høyesterett kom til at det sentrale spørsmålet var om det loggførte resultatet av en hastighetsmåling som var gjort med en laserfartsmåler, skulle legges til grunn og om instruksen for slike målinger var fulgt. Det heftet en viss usikkerhet ved om det loggførte resultatet var det som faktisk ble målt. Høyesterett kom til at ved de strenge beviskrav som gjaldt, kunne ikke det loggførte måleresultatet legges til grunn ved straffutmålingen. Høyesterett satte straffen til kr 4.200, subsidiært 7 dager fengsel, som er den straffen som ville ha blitt fastsatt dersom det var blitt utferdiget forenklet forelegg for en slik fartsovertredelse, jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 1 nr. 1, jf. § 3. A ble heller ikke idømt tap av førerett, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. § 2-2.