Dom i Høyesterett - To tilfeller av grov utroskap

Høyesterett avsa 29. april 2009 dom HR-2009-926-A om lovanvendelse og saksbehandling i sak om grov utroskap etter straffeloven § 276, jf. § 275.

Avgjørelse    5. mai 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 29. april 2009 dom HR-2009-926-A om lovanvendelse og saksbehandling i sak om grov utroskap etter straffeloven § 276, jf. § 275.

A hadde som assisterende banksjef mottatt kr 150 000 fra en kunde. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at beløpet ble mottatt i vinnings hensikt, og at det ikke utgjorde vederlag for rådgivningsvirksomhet. Selv om dette ikke førte til noen konkret fordel for bankkunden, fant lagmannsrettens flertall at forholdet kunne straffes som utroskap, idet A hadde handlet i strid med bankens interesser. A hadde også for samme kunde frigitt et beløp på USD 200 000 fra et større forsikringsbeløp som skulle gått til ekstraordinær nedbetaling av pantelån. Lagmannsretten fant at A dermed hadde gått ut over sine fullmakter og påført banken en uforsvarlig tilleggsrisiko.

Høyesterett forkastet enstemmig domfeltes anke. Det ble lagt til grunn at det ikke er noe vilkår for domfellelse for utroskap at prinsipalen er påført skade eller at giveren har forventet en gjenytelse. Ved at en ansatt i strid med sine forpliktelser overfor sin arbeidsgiver mottar en gave fra en forretningsforbindelse, setter vedkommende seg i et avhengighets- eller tilknytningsforhold til forretningsforbindelsen, og dette innbærer derfor i seg selv at vedkommende handler mot arbeidsgiverens interesser. Høyesterett kom også til at på tross av en uheldig setning, så viste lagmannsrettens uttalelser sett i sammenheng at det var bygd på et riktig forsettsbegrep.

Lagmannsrettens dom på fengsel i sju måneder hvorav 90 dager ble gjort betinget var, selv om det ble lagt vekt på tidsforløpet, klart ikke for streng.