Dom i Høyesterett - yrkesskadeerstatning når det ikke er tegnet forsikring

Høyesterett avsa 9. februar 2010 dom HR-2010-232-A om krav på yrkesskadeerstatning fra en arbeidstaker som også var eneaksjonær, styreformann og daglig leder i selskapet som var arbeidsgiver, og som hadde forsømt plikten til å tegne yrkesskadeforsikring.

Avgjørelse    15. februar 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 9. februar 2010 dom HR-2010-232-A om krav på yrkesskadeerstatning fra en arbeidstaker som også var eneaksjonær, styreformann og daglig leder i selskapet som var arbeidsgiver, og som hadde forsømt plikten til å tegne yrkesskadeforsikring.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

A, som siden han var 16 år hadde arbeidet som bonde og skogsarbeider, ble av sin regnskapsfører rådet til å stifte aksjeselskapet Y Skogdrift AS. A var eneste aksjeeier, styreleder og daglig leder. Han var også eneste arbeidstaker. Kort tid etter stiftelsen falt A ned fra en skogsmaskin og ble 100 prosent arbeidsufør. Aksjeselskapet ble etter dette avviklet.

Y Skogdrift AS hadde på ulykkestidspunktet ikke tegnet pliktig yrkesskadeforsikring, jf.  yrkesskadeforsikringsloven § 3. A fremmet krav om yrkesskadeerstatning overfor Yrkesskadeforsikringsforeningen, YFF, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 7. YFF avslo kravet. Selv om forholdet var omfattet av lovens ordlyd, ville det etter YFFs syn stride mot intensjon og være urimelig om A skulle få erstatning når det var han, som i egenskap av daglig leder og styreleder, skulle ha påsett at plikten til å tegne forsikring ble oppfylt. Subsidiært krevde YFF regress fra A for erstatningsutbetalingen.

Både tingretten og lagmannsretten fant at lovens ordlyd måtte være avgjørende, og at A følgelig hadde krav på yrkesskadeerstatning. Høyesterett kom enstemmig til samme standpunkt.

Tingretten fant at det ikke kunne anses som uaktsomt at A hadde stolt på at regnskapsføreren hadde ordnet med forsikring, og at det derfor ikke var grunnlag for YFFs erstatningskrav mot A. Lagmannsrettens mindretall var enig, mens flertallet fant at A hadde opptrådt uaktsomt. Høyesteretts flertall så dette på samme måte som lagmannsrettens flertall. Det fant imidlertid at As ansvar burde lempes med 50 prosent.

Mindretallet – dommerne Skoghøy og Matheson – kom til at A måtte frifinnes for Yrkesskadeforsikringsforeningens regresskrav, da yrkesskadeforsikringsloven § 8 bare gir hjemmel for regress mot arbeidsgiveren og mot utenforstående tredjepersoner, og ikke mot personer som opptrer på vegne av arbeidsgiveren. Etter mindretallets syn må forsikringsgivernes regressrett anses å være uttømmende regulert av denne bestemmelsen.