Dom i Høyesterett - yrkesskadeforsikring ved hørselskade etter langvarig støypåvirkning

Høyesterett avsa 13. november 2009 dom HR-2009-2149-A om dekning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 for skade i form av lettere nedsatt hørsel og tinnitus (øresus), forårsaket av langvarig støypåvirkning i trykkeribedrift.

Avgjørelse    18. november 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 13. november 2009 dom HR-2009-2149-A om dekning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 for skade i form av lettere nedsatt hørsel og tinnitus (øresus), forårsaket av langvarig støypåvirkning i trykkeribedrift.

Hovedspørsmålet i Høyesterett var om loven fikk anvendelse der hørselstap, men ikke tinnitus, ble påvist før loven trådte i kraft. Jf. lovens § 21 om at den ikke får virkning ”for skader eller sykdommer som er konstatert” før ikrafttredelsen 1. januar 1990.

A hadde fått konstatert et beskjedent hørselstap før lovens ikrafttredelse. Dette ga ikke i seg selv grunnlag for medisinsk invaliditet. Utover 1990-tallet fikk han imidlertid tiltagende plager med tinnitus, og ble sykemeldt fra september 2001. Fylkestrygdekontoret i Oslo godkjente i september 2003 As tilstand som yrkessykdom.

Gjensidige nektet dekning under yrkesskadeforsikringen, med henvisning til at det var konstatert hørselstap allerede før 1990. For tingretten vant A frem med krav om dekning under forsikringen. Gjensidiges anke til lagmannsretten førte imidlertid frem. Lagmannsretten la til grunn at tinnitus bare er dekningsmessig i den grad denne opptrer som tilleggssymptom til konstatert hørselstap, jf. folketrygdloven § 13-4 og yrkesskadeforskriften § 1 D. Konstateringstidspunktet for primærskaden – hørselstapet som følge av langvaring larmpåvirkning – gjelder da også i forhold til senere tilkomne symptomer, herunder tinnitus.

As lovanvendelsesanke til Høyesterett førte frem. Høyesterett viste til Rt-2000-70 og Rt-2000-1338, herunder synspunktet om at de hensyn som ligger bak yrkesskadeforsikringsordningen tilsier en viss liberalitet i forhold til skadelidte. Høyesterett la til grunn at selv om det er sammenhengen med ”nedsatt hørsel” som teknisk sett bringer tinnitus inn under yrkesskadeforskriften § 1 bokstav D, er den trygde- og forsikringsmessige dekningen ved uførhet grunnet larmskade ved hørselstap vesentlig videre. Den fanger opp både tinnitus og ledsagende psykiske lidelser. Dette måtte avspeile seg i hvilket perspektiv man velger for så vidt gjelder konstateringstidspunktet i tilfeller der det nettopp er slike følger – og ikke den nedsatte hørsel – som er det altoverskyggende i symptombildet.

Les også

Dom i Høyesterett - krav om prisavslag etter avhendingsloven

Dom i Høyesterett om straffutmåling for grov familievold

Dom i Høyesterett - yrkesskadeerstatning når det ikke er tegnet forsikring

Plenumsdom i Høyesterett - skattlegging av rederier i strid med Grunnloven § 97