Dom i Høyesterett – verdsettelsesprinsipp for del av fritidseiendom

Høyesterett avsa 10. mai 2005 dom i sak om hvilket verdsettelsesprinsipp som skal anvendes for en del av en fritidseiendom som ved konsesjonsvilkår er pålagt vidersolgt til staten for å tilgodese allmenne friluftsinteresser. Dissens.

Avgjørelse    23. mai 2005    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var et konsesjonspliktig kjøp av en fritidseiendom, en øy i skjærgården på 29 dekar. Bebyggelsen på øya var en mindre hytte, båthus og brygge. Kjøper fikk innvilget konsesjon på vilkår av at en del av det ubebygde arealet skulle fradeles og overdras staten ved Direktoratet for naturforvaltning. Ved kjøpers klage til Landbruksdepartementet ble vedtaket om konsesjon opprettholdt. Kjøper gikk så til sak for å få kjent konsesjonsvilkåret ugyldig, og fikk i tingretten medhold. Ny behandling i departementet opprettholdt fortsatt konsesjonsvilkåret om fradeling og overdragelse til staten. Saken ble av kjøper bragt inn til ny behandling hvor staten ble frifunnet så vel i tingretten som i lagmannsretten, og anke til Høyesterett ble nektet fremmet.

Videre ble det heller ikke enighet om kjøpesummen for det ubebygde arealet, og skjønnsbegjæring til tingretten ga øyas eier en pris på kr. 90.000 og at hver av partene dekket sine saksomkostninger. Prisen ble stadfestet ved overskjønn i lagmannsretten, men her ble staten pålagt å betale eieren saksomkostningene for tingretten, mens hver av partene skulle dekke sine omkostninger for lagmannsretten. Eieren påanket overskjønnet til Høyesterett, som under dissens fra en dommer stadfestet overskjønnet og påla eieren å betale saksomkostninger for Høyesterett til staten med kr. 126.000.

Drøftelser i dommen om erstatning for det fulle økonomiske tap, Grunnlovens § 105 og ekspropriasjonserstatningsloven, om verdifastsettelsen var brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 1 artikkel 1 og om EØS-avtalen artikkel 40 om fri bevegelighet av kapital og artikkel 4 om ikke-diskrimineringsprinsippet.