Dom i Høyesterett - vindmøllepark på Jæren

Høyesterett avsa 27. mai 2011 dom HR-2011-1071-A som gjaldt spørsmål om plassering av vindmøller krenket naboens eiendomsrett ved at muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen ble redusert, subsidiært om plasseringen var i strid med naborettslige regler.

Avgjørelse    30. mai 2011    👤Lovdata

Høyesterett avsa 27. mai 2011 dom HR-2011-1071-A som gjaldt spørsmål om plassering av vindmøller krenket naboens eiendomsrett ved at muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen ble redusert, subsidiært om plasseringen var i strid med naborettslige regler.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettsider:

”I forbindelse med etableringen av en vindpark på Jæren reiste en av naboene, Ingolv Helland, sak mot utbygger, Jæren Energi, og krevde at 6 av de 32 vindmøllene som skulle oppføres, ble plassert lengre vekk fra Hellands eiendomsgrense enn opprinnelig planlagt. Etter godkjent plan skulle de 6 vindmøllene plasseres i en avstand på 50 meter fra Hellands eiendom, mens Helland krevde at avstanden skulle være 200 meter.

Helland tapte saken så vel i tingretten som i lagmannsretten.

For Høyesterett gjorde Helland gjeldende at plasseringen av de omtvistede vindmøllene krenket eiendomsretten ved at hans mulighet til å utnytte vindkraften over sin eiendom reduseres. Han trakk i denne forbindelse parallell blant annet til vannressursloven § 15 om grunneiers begrensninger i adgangen til å utnytte vann, og § 44 om rådigheten over grunnvann som befinner seg under flere eiendommer.

Som subsidiært grunnlag gjorde han gjeldende at plasseringen stred mot naboloven § 2, og at det var grunnlag for å kreve retting etter naboloven § 10. Han viste til fire ulemper som vindmøllene førte med seg, og som enkeltvis, eller samlet, var i strid med naboloven § 2. Det var ulemper knyttet til støy, sikkerhet, ferdsel og til redusert mulighet for å utnytte vindkraft over egen eiendom.

Selv om man la til grunn at plasseringen av de 6 vindmøllene nær grensen mot Hellands eiendom hadde negativ virkning på hans mulighet til å utnytte vindkraften over sin eiendom, mente Høyesterett at dette ikke krenket Hellands eiendomsrett. Det avgjørende var at utnyttelsen av vinden i sin helhet skjedde på eiendom Jæren Energi rådet over. Helland hadde for øvrig selv aldri utnyttet vindkraften på sin eiendom, og det forelå heller ikke aktuelle eller realistiske planer om slik utnyttelse. Det var ikke grunnlag for å trekke analogislutninger fra vassdragslovgivningen. Den var resultat av mange års lovarbeid der ulike synspunkter på hvordan de aktuelle fordelingsspørsmål skulle løses, var vurdert. Plasseringen av vindmøllene ble heller ikke ansett å være i strid med naboloven § 2, og anken ble forkastet.”