Dom i Høyesterett – bindende, muntlig samarbeidsavtale

Høyesterett avsa 8. desember 2006 dom i sak som gjaldt spørsmålet om det var inngått en bindende, muntlig samarbeidsavtale om kjøp av skogarealer. Dissens

Avgjørelse    13. desember 2006    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var en muntlig avtale inngått i forbindelse med kjøp av store skog- og utmarksarealer. To budgivere skulle inngi felles bud og sammen kjøpe arealene. Ved avtalen forpliktet de seg til deling, slik at hver kunne kreve inntil 50% av eiendommene. En av partene, A, fikk akseptert sitt bud, og den andre parten, B, ba om forslag til fordeling av eiendommene og viste til den avtalen han mente var inngått. A bestred at partene var kommet frem til noen endelig avtale. B tok ut stevning og fikk medhold i sin begjæring om midlertidig forføyning til uenigheten var avklart, da det ble ansett sannsynliggjort at det forelå en bindende avtale mellom partene. Dette ble, under dissens, stadfestet av lagmannsretten. Partene brakte saken inn for tingretten, som frifant A og dømte B til å betale saksomkostninger. Lagmannsretten stadfestet frifinnelsen, men påla A å erstatte B hans økonomiske tap som oppstod i forbindelse med eiendomssalget. Retten bestemte og at partene måtte bære sine egne saksomkostninger for begge instanser. Begge parter anket saken til Høyesterett som, under dissens fire mot en, kom til at B hadde krav på å overta for selvkost inntil 50 prosent av eiendommene. Saksomkostninger ble av Høyesterett ikke tilkjent for noen instans.