Dom i Høyesterett – foreldelse, tilbakekalling av merverdiavgift

Høyesterett avsa 1. desember 2008 dom i sak som gjaldt foreldelse av hotellselskapers krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt merverdiavgift. Spørsmålet var om det kunne gis tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 når selskapenes uvitenhet om kravet skyldtes en uriktig forståelse av fradragsregelen i merverdiavgiftsloven § 21. Anke til Høyesterett ble forkastet. Dissens 3-2.

Avgjørelse    8. desember 2008    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 1. desember 2008 dom i sak som gjaldt foreldelse av hotellselskapers krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt merverdiavgift. Spørsmålet var om det kunne gis tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 når selskapenes uvitenhet om kravet skyldtes en uriktig forståelse av fradragsregelen i merverdiavgiftsloven § 21. Anke til Høyesterett ble forkastet. Dissens 3-2.

 Tingretten og lagmannsretten kom til at krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt merverdiavgift lenger tilbake enn tre år var foreldet. Høyesteretts flertall kom til samme resultat. Også rettsvillfarelse omfattes i utgangspunktet av unntaksbestemmelsen i foreldelsesloven § 10 nr. 1. Det skal imidlertid mye til, og hensynene er noe annerledes enn ved lovens § 9 nr. 1 om skadeserstatning, særlig ved personskader. Man kan ikke uten videre vente med å forfølge tilbakebetalingskravet inntil det foreligger endelig avklaring fra domstolene. Det dreiet seg her om en sentral bestemmelse på de avgiftspliktiges eget område. De sentrale rettskildene var tilgjengelige for selskapene. Forvaltningspraksis er ikke bindende, og var heller ikke helt entydig. Selskapene var derfor ikke i en slik villfarelse at de ikke burde innsett at de – tross usikkerhet om utfallet – hadde et prosedabelt krav.