Dom i Høyesterett – midlertidig ansettelse i strid med arbeidsmiljøloven

Høyesterett avsa 21. september 2006 dom i sak om arbeidsforholdet mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver var i strid med arbeidsmiljøloven av 1977 § 58A nr. 1 om adgangen til midlertidig ansettelse.

Avgjørelse    27. september 2006    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var en avtale mellom arbeidstakeren, A,  og en fylkeskommune om å være «vikar/tilkallingshjelp med sporadisk tjenestegjøring/ubestemt arbeidstid» i ambulansetjenesten. Avtalen inneholdt en rekke nærmere bestemmelser, blant annet het det i punkt 5 at vikaren/ekstrahjelpen «skal tilbys vakter ved behov, og står fritt til å akseptere eller avslå de vakter som tilbys». I punkt 7 het det at den enkelte avtale om sporadisk vakt «er å anse som en tidsbegrenset arbeidsavtale som opphører når den/de avtalte vakt(er) er avsluttet, jfr. arbeidsmiljøloven § 58A». Videre het det her at tjenestegjøringen «gir ikke krav på fast tilsetting i fylkeskommunen, eller fortrinnsrett til fast tilsetting».

Etter en sammenslåing av ambulansetjenester fikk A beskjed om at han ikke lenger ville bli benyttet i ambulansetjenesten. A motsatte seg dette og tok ut stevning for tingretten. Tingretten frifant under dissens arbeidsgiver. A anket til lagmannsretten, som under dissens kom til samme resultat. A anket til Høyesterett over rettsanvendelsen og på enkelte punkter også bevisbedømmelsen i lagmannsrettens dom. Høyesterett kom til at ordningen med tilkalte vikarer slik den ble praktisert i ambulansetjenesten, var i strid med arbeidsmiljøloven § 58A. Lagmannsrettens dom ble opphevet og hjemvist til ny behandling. Saksomkostningsspørsmålet skulle avgjøres ved den dom eller kjennelse som avsluttet saken. 

Bestemmelsen i § 58A i arbeidsmiljøloven av 1977 er videreført i § 14-9 nr. 1 i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62.