Dom i Høyesterett – veirett, avtalerett.

Høyesterett avsa 24. april 2007 dom i sak som gjaldt en avtale om veirett. Spørsmålet var om veiretten, som under trussel om ekspropriasjon ble avtalt for bruk av eiendommen som bosted og til jordbruk, gjaldt uendret når eiendommen etter hvert ble brukt til fritidsformål.

Avgjørelse    2. mai 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 24. april 2007 dom i sak som gjaldt en avtale om veirett. Spørsmålet var om veiretten, som under trussel om ekspropriasjon ble avtalt for bruk av eiendommen som bosted og til jordbruk, gjaldt uendret når eiendommen etter hvert ble brukt til fritidsformål.

Bakgrunnen for saken var veirett til en eiendom på Krokskogen som i 1989 ble solgt som konsesjonspliktig eiendom til landbruksformål. Selgeren, A, betinget seg forskjøpsrett ved salg utenfor kjøpers, Bs, slekt. B bosatte seg ikke på eiendommen, og det ble på grunn av drikkevannsrestriksjoner heller ikke noe av planlagt landbruk. B ble derfor fritatt for boplikten. Den nye konsesjonsloven 28. november 2003 nr. 98 § 4 hevet konsesjonsgrensen slik at B prøvde å selge eiendommen som fritidseiendom. A viste til sin forkjøpsrett, og mente at eiendommen som fritidseiendom ikke hadde veirett. Det ble i forhandlinger ikke oppnådd enighet om overdragelse. B reiste sak og tapte i tingretten. Saken ble anket, og lagmannsretten kom til motsatt resultat, kjøper hadde veirett for eiendommen selv om den ble benyttet som fritidseiendom. Dette ble, under dissens, stadfestet av Høyesterett. A ble også dømt til å betale saksomkostninger for alle instanser.