Dom i Høyesterett – yrkesskadeforsikringsloven

Høyesterett avsa 1. juni 2006 dom i sak som gjaldt krav om erstatning for tap i fremtidig erverv etter yrkesskadeforsikringsloven , og om et slikt krav kunne være gjenstand for arv.

Avgjørelse    8. juni 2006    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var en mann, B, som i 1972 ble ansatt som maskinist ved et meieri. B var utsatt for støy på arbeidsplassen, og ved en kontroll hos bedriftslegen i 1986 ble det konstatert hørselssvekkelse. I løpet av 1990-tallet utviklet B øresus, og fikk i 2001 stilt diagnosen tinnitus. Denne førte til at han ble sykemeldt og til slutt innvilget uførepensjon med virkning fra 1. mars 2001. B fremsatte krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap om erstatning for yrkesskade etter lov  16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Kravet ble avvist. B omkom i en trafikkulykke i 2003, og ektefellen A overtok boet og tok ut stevning mot forsikringsselskapet, som ble frifunnet i tingretten. A anket og fikk medhold i lagmannsretten, dommen ble av forsikringsselskapet anket til Høyesterett, som kom til samme resultat som tingretten. Høyesterett kom til at det kravet som B måtte ha hatt på erstatning for tap av fremtidig inntekt etter yrkesskadeforsikringsloven var falt bort, og at det ikke var nødvendig å drøfte om det forelå krav som kunne være gjenstand for arv.