Dom i Høyesterett, Skatterett - garasje brukt til næringsformål

Høyesterett avsa 27. august 2010 dom HR-2010-1455-A om beskatning av leieinntekter av en opprinnelig garasje på skattyters eiendom som senere var påbygd og tatt i bruk som kontor, lager og verksted i næringsvirksomhet.

Avgjørelse    3. september 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 27. august 2010 dom HR-2010-1455-A om beskatning av leieinntekter av en opprinnelig garasje på skattyters eiendom som senere var påbygd og tatt i bruk som kontor, lager og verksted i næringsvirksomhet.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Boligeiendommen var undergitt prosentligning etter reglene i skatteloven §§ 7-10 følgende slik de lød før ordningen med beskatning av fordel ved bruk av egen bolig ble opphevet i 2004. Hovedspørsmålet i saken var om det utleide bygget skulle inngå i beregningsgrunnlaget for prosentligning av boligeiendommen, eller om leieinntektene skulle lignes direkte etter hovedregelen om kapitalinntekt i  skatteloven § 5-20.

De tidligere instanser hadde konkludert med at det aktuelle bygget ikke inngikk i beregningsgrunnlaget for prosentligning. Anken til Høyesterett førte ikke frem.

I beregningsgrunnlaget inngikk – i tillegg til ligningsverdien av bolighuset – øvrige hus som ”nyttes i tilknytning til det”, samt tomt, jf. § 7-11 bokstav c. Det sentrale spørsmål for Høyesterett var om tilknytningskravet innebar et vilkår om at tilleggsbygget rent faktisk måtte tjene boligformål, eller om det var tilstrekkelig at bygningen var egnet til å tjene slike formål.

Høyesterett fant det klart at bygningen som hovedregel rent faktisk måtte tjene boligformål. En bygning som ble brukt til næringsformål, ville dermed ikke kunne omfattes av beregningsgrunnlaget for prosentligning – selv om bygningen var egnet til å tjene boligformål – med mindre bygningen hadde en tilstrekkelig stor tjenende funksjon også for boligbygningen.

Den aktuelle bygningen var tatt i bruk i næringsvirksomhet. Når bruken av bygningen ble vurdert samlet, var bygningens karakter av å være kontor, verksted og lager det helt dominerende. Bygningen hadde således endret karakter, og dens tjenende funksjon for hovedbygningen hadde opphørt. Skattyteren oppbevarte riktignok noen private eiendeler i underetasjen, men det var her tale om en så bagatellmessig bruk at det ikke rokket ved tilleggsbyggets karakter og funksjon.