Dommer i Høyesterett

I denne oversikten omtales ti dommer og to kjennelser avsagt av Høyesterett i perioden 21. – 22. desember 2010.

Avgjørelse    28. desember 2010    👤Beate Kronen

I denne oversikten omtales ti dommer og to kjennelser avsagt av Høyesterett i perioden 21. – 22. desember 2010.

 

Høyesterett avsa 21. desember 2010 dom HR-2010-2191-A om hvorvidt kjøp av bruktbil hvor forhandler hadde lagt ut annonse på FINN.no, kunne regnes som fjernsalg som ga kjøper rett til å gå fra avtalen med hjemmel i angrerettloven § 11, jf. § 6 første ledd jf. § 1. Høyesterett fant at avtalen var inngått ved bruk av fjernkommunikasjon, men at firmaets markedsføring på Internett ikke var egnet til å fremkalle bestillinger på denne måten bl.a. fordi det ikke fantes noe opplegg for betaling. Det forelå da ikke fjernsalg i angrerettlovens forstand, og selger vant fram med sitt krav om erstatning etter dekningssalg av bilen

Høyesterett avsa 21. desember 2010 kjennelse HR-2010-2192-A om hvorvidt den særlige vernetingsbestemmelse i utlendingsloven § 79 tredje ledd måtte settes til side som stridende mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artiklene 6 og 14 eller FN’s konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artiklene 26 og 14. Høyesterett uttalte at de ulemper det måtte innebære for saksøkerne at søksmål måtte anlegges i Oslo, ikke kunne sees å være uforholdsmessige. Det måtte i denne sammenheng også sees hen til ordningen med dekning av reise- og oppholdsutgifter for parten. Anken ble forkastet.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2199-A om hvorvidt gjenlevende ektefelle skulle få utlagt ektefellenes felles bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn, jf. skifteloven § 63 annet ledd første punktum. Høyesterett kom i motsetning til lagmannsretten til at gjenlevende ektefelle hadde krav på å få utlagt eiendommen til seg.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2200-A om hvorvidt det var en saksbehandlingsfeil at rettens leder ikke satte rett på ny da lagretten under rådslagningen spurte om å få fremlagt en oversikt over trafikk fra fornærmedes telefon, jf. straffeprosessloven § 370, § 369 og § 294. Dommen omhandler dessuten straffutmåling for voldtekt av sovende kvinne hvor straffen ble nedsatt til 6 måneder utbetinget fengsel og 1 år og 6 måneder betinget fengsel fordi anken til Høyesterett hadde ligget ubehandlet på statsadvokatens kontor i ti måneder.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2201-A om bruk av foretaksstraff for en turoperatør etter en ulykke på Svalbard, hvor flere passasjerer på et cruisefartøy ble skadet som følge av en bølge etter kalving fra en isbre, jf. straffeloven § 48a og § 48b. Lagmannsretten hadde med dissens idømt turoperatøren en bot på kr 300.000 og operatørens anke til Høyesterett ble forkastet.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2202-A om hvorvidt lagmannsretten var lovlig sammensatt når en tilkalt sorenskriver har deltatt i ankebehandlingen, samtidig som vedkommende er løpende konstituert etter domstolloven § 55e som dommer ved den tingrett som behandlet saken i første instans. Flertallet kom til at begrensningen i domstolen § 10 annet ledd om at dommere «fra den tingrett» som har behandlet saken i første instans ikke kan tilkalles som dommere i lagmannsretten, ikke omfatter krysskonstituerte dommere som har sin faste embetsstilling ved en sideordnet domstol. Dissens 3-2.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2203-A om overprøving av vedtak av Statens helsepersonellnemnd om bortfall av begrenset autorisasjon som lege. Legen bestred at vilkårene for tilbakekall var oppfylt og anla sak. Høyesterett fant at As pliktbrudd var grove og at vilkårene for å kalle autorisasjonen tilbake var oppfylt.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2204-A om straffutmåling for grov korrupsjon av og overfor en saksbehandler i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Høyesterett bemerket at allmennpreventive hensyn gjør seg ualminnelig sterkt gjeldende ved straffutmåling for korrupsjon i det offentlige. Tiltaltes anke over lagmannsrettens straff på fengsel i 1 år og inndragning av 112.000 kroner ble forkastet.

Høgsterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2205-A om straffutmåling ved voldtekter til samleie og enkelte andre forhold, hvor det særlig var spørsmål om forvaring. Lagmannsrettens flertall idømte tiltalte forvaring med tidsramme på syv år og seks måneder, og minstetid på fem år. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at forholdene i saken ga et avklart grunnlag for å konstatere at hensynet til samfunnsvernet ikke var tilstrekkelig ivaretatt ved en tidsbestemt straff.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2210-A om anke over lagmannsrettens domfelling for grov lekamskrenking etter straffelova § 229 tredje straffalternativ, jf. § 232. Hovudspørsmåla gjeld vilkåra for straff ved passiv medverking og krava til innhaldet i domsgrunnane. Høgsterett kom til at det var uklart om lagmannsretten hadde bygd på rett forståing av lova, og oppheva lagmannsrettsdommen med ankeforhandling.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 dom HR-2010-2211-A om straffutmåling for grov narkotikaovertredelse som hovedsaklig gjaldt oppbevaring av 2 kg amfetamin. Det sentrale spørsmål i saken var hvilken betydning det skulle få at det gikk 10 år før det straffbare forhold ble pådømt. Høyesterett kom til at verken allmennpreventive eller individualpreventive hensyn nødvendiggjorde at den tiltalte etter 10 år måtte sone noen del av straffen. Hensett til at tiltalte ble dømt for grov narkotikaforbrytelse, burde imidlertid alvoret i saken markeres ved at den del av straffen som kunne anses sonet ved varetektsoppholdet, ble gjort ubetinget.

Høyesterett avsa 22 desember 2010 kjennelse HR-2010-2212-A om hvorvidt reglene om advokaters taushetsplikt er til hinder for å gi et advokatfirma pålegg om å utlevere til ØKOKRIM opplysninger om hvem som er mottakeren av tre spesifiserte overføringer over firmaets klientkonto, jf. straffeprosessloven § 119 og § 210. Etter en samlet vurdering kom Høyesterett til at navnet på en klient i et egentlig advokatoppdrag måtte anses for å være omfattet av taushetsplikten. ØKOKRIMs begjæring om utleveringspålegg overfor Advokatfirmaet Thommessen AS ble ikke tatt til følge.