Dommer i Høyesterett - Ung ufør, tilleggspensjon.

Høyesterett avsa 7. juni 2007 to dommer i saker om vilkår og krav om fremtidige pensjonspoeng etter særreglene for unge uføre i folketrygdloven § 3-21.

Avgjørelse    15. juni 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 7. juni 2007 to dommer i saker om vilkår og krav om fremtidige pensjonspoeng etter særreglene for unge uføre i folketrygdloven § 3-21.

I den første saken var en da 25 år gammel mann, A, blitt helt sykmeldt grunnet psykiske problemer, og han hadde ikke vært i arbeidslivet siden. Han ble i 2005 av Fylkestrygdkontoret innvilget 100% uførepensjon fra 1. oktober 2002.  A påklaget vedtaket til Trygderetten med påstand om å bli ansett som ung ufør etter folketrygdloven § 3-21. Trygderetten stadfestet vedtaket, og fastsatte uføretidspunktet til sykemeldingstidspunktet 1. januar 1986. A anket til lagmannsretten, som ved dom kjente Trygderettens kjennelse ugyldig. Staten anket til Høyesterett, som stadfestet lagmannsrettens dom. Høyesterett kom til at det forelå en slik situasjon at det grunnet As sykdom måtte aksepteres at kravet til klar dokumentasjon etter § 3-21 første ledd først ble oppfylt i ettertid i forhold til skjæringstidspunktet på 26 år.

I den andre saken var en da 27 år gammel kvinne, A, som fra fødselen hadde en skjevhet i ryggen, blitt sykmeldt i november 1998. Dette tidspunktet ble av hennes fastlege ansett som det tidspunktet hun var helt arbeidsufør. Fylkestrygdekontoret besluttet i vedtaket om uføretrygd at A ikke var berettiget til garantert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 3-21. A anket til Trygderetten, som stadfestet vedtaket. Kjennelsen ble av A anket til lagmannsretten, som i dom frifant staten for kravet. A anket til Høyesterett, som kom til at A ikke oppfylte grunnvilkåret i folketrygdloven § 3-21, og stadfestet lagmannsrettens dom. En dommer dissenterte, og fant det ikke tvilsomt at A fylte vilkårene etter folketrygdloven § 3-21.