Dommer i Høyesterett - utvisning etter utlendingsloven

Høyesterett avsa 30. april 2009 to dommer HR-2009-929-A og HR-2009-930-A som gjaldt gyldigheten av vedtak om utvisning etter utlendingsloven. Det sentrale spørsmålet var om utvisningsvedtakene var uforholdsmessige tiltak, jf. utlendingsloven § 29 annet ledd.

Avgjørelse    8. mai 2009    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 30. april 2009 to dommer HR-2009-929-A og HR-2009-930-A som gjaldt gyldigheten av vedtak om utvisning etter utlendingsloven. Det sentrale spørsmålet var om utvisningsvedtakene var uforholdsmessige tiltak, jf. utlendingsloven § 29 annet ledd.

HR-2009-929-A: Utvisningsvedtak etter utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a. Høyesterett anså det som klart at utvisningsvedtaket ikke var et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv. Spørsmålet var om det var uforholdsmessig overfor hennes barn. Det var på det rene at barna ville bli boende i Norge sammen med faren dersom moren ble utvist. Flertallet – 3 dommere – fant at utvisningen ikke var et uforholdsmessig tiltak overfor barna. Det ble fremhevet at hensynet til barna var grunnleggende, men ikke nødvendigvis avgjørende. Siden familien ble etablert på et tidspunkt hvor utlendingen ikke hadde berettiget forventning om å kunne få bli i landet, talte tungtveiende hensyn for at utvisning likevel ikke var uforholdsmessig.

HR-2009-930-A:  Saken gjaldt utvisning på grunn av alvorlig kriminalitet, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav c. Ved så alvorlig voldskriminalitet som det i denne saken var snakk om, skal det mye til for at et uvisningsvedtak er uforholdsmessig. Familielivet var i det vesentlige etablert etter at utvisning var varslet. Avgjørende var imidlertid at A kom til landet allerede som niåring. Det er i forvaltningspraksis lagt til grunn en betydelig tilbakeholdenhet med utvisning i slike situasjoner, selv ved alvorlig kriminalitet. Det er en sjeldenhet at personer som var under tolv år ved ankomst til landet, utvises, jf. også uttalelser i Rt-2005-238. Unntak vil kunne gjelde der utlendingen har bevart en sterk tilknytning til sitt opprinnelige hjemland. Forarbeidene til ny utlendingslov gir uttrykkelig støtte til denne praksisen. A har hele sin familie i Norge og svært liten tilknytning til Chile. Vedtaket ble derfor ansett uforholdsmessig overfor ham, og anken ble forkastet.