Dommer i Høyesterett – gyldighet av vedtak om utvisning

Høyesterett avsa 11. mars 2005 dom i to saker om gyldighet av vedtak om utvisning. Spørsmålet var om vedtakene var uforholdsmessige tiltak, jf. utlendingslovens § 29 annet ledd.

Avgjørelse    15. mars 2005    👤Knut Davidsen

I den første saken, HR-2005-00374-A, gjaldt vedtaket en pakistansk statsborger som kom til Norge i 1995 etter å ha giftet seg med en annengenerasjons innvandrer som var norsk statsborger. De hadde tre barn. Etter en dom på åtte måneders ubetinget fengsel for voldelige handlinger og dokumentfalsk ble han utvist. Han reiste sak med påstand om at vedtaket var ugyldig. Både tingretten og lagmannsretten kom til at et vedtak om utvisning ville bli en usedvanlig stor belastning for barna og et uforholdsmessig tiltak overfor familien, og Høyesterett stadfestet dommen.

I den andre saken, HR-2005-00375-A, gjaldt vedtaket en vietnamesisk statsborger som kom til Norge 12 år gammel. Han fikk oppholdstillatelse, men ble i 1997 dømt i den såkalte Oslo S-saken for medvirkning til fire legemsbeskadigelser, og var også tidligere dømt for legemskrenkelser. Han reiste sak med påstand om at vedtaket var ugyldig, men tapte i tingretten. Lagmannsretten kom til at vedtaket var ugyldig, men ved anke til Høyesterett ble tingrettens dom under dissens 3-2 stadfestet. Høyesteretts flertall mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, og begrunnet dette med alvoret i de straffbare handlingene.