EMD - Avvisningsavgjørelse mot Norge

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg avsa 17. april 2012 avvisningsavgjørelse i sak mot Norge. Klageren oppga at han hadde vært en høytstående diplomat for Burundi. Han kom til Norge med sin kone og deres to barn i juli 2006, og søkte om asyl på humanitært grunnlag. Han anførte at han og hans familie var truet på grunn av en stilling han hadde hatt, og fordi han hadde deltatt i kamper mot opprørere som nå satt i regjering. Han var også HIV-positiv. Utlendingsdirektoratet (UDI) avviste i 2007 klagerens asylsøknad, og i 2009 stadfestet Utlendingsnemnda (UNE) UDIs vedtak. Hverken UDI eller UNE fant bevisene sterke nok for at klageren med hans familie risikerte forfølgelse ved retur til Burundi. Det ble også vist til at klageren ville kunne få adekvat behandling for sin sykdom i hjemlandet.

Avgjørelse    4. mai 2012    👤Kaja Kelder

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg avsa 17. april 2012 avvisningsavgjørelse i sak mot Norge. Klageren oppga at han hadde vært en høytstående diplomat for Burundi. Han kom til Norge med sin kone og deres to barn i juli 2006, og søkte om asyl på humanitært grunnlag. Han anførte at han og hans familie var truet på grunn av en stilling han hadde hatt, og fordi han hadde deltatt i kamper mot opprørere som nå satt i regjering. Han var også HIV-positiv. Utlendingsdirektoratet (UDI) avviste i 2007 klagerens asylsøknad, og i 2009 stadfestet Utlendingsnemnda (UNE) UDIs vedtak. Hverken UDI eller UNE fant bevisene sterke nok for at klageren med hans familie risikerte forfølgelse ved retur til Burundi. Det ble også vist til at klageren ville kunne få adekvat behandling for sin sykdom i hjemlandet.

Klageren forela saken for menneskerettighetsdomstolen og anførte krenkelse av EMK artikkel 2 og 3. Domstolen anmodet myndighetene om midlertidig forføyning av utsendelsen i tråd med regel 39 i Domstolens forretningsorden. Domstolen gav norske myndigheter medhold, og konkluderte med at klagen var åpenbart grunnløs og at den måtte avvises etter artikkel 35 nr. 3a og nr. 4. Domstolen opphevet til slutt den midlertidige forføyningen.