Er samboerskap å sidestille med ekteskap i forhold til straffeloven § 219?

Det er ikke daglig kost at Høyesterett setter til side lovgivers klare forutsetninger i lovforarbeidene og i stedet velger en streng fortolkning av lovteksten. I en dom avsagt 31. mars 2011 (HR-2011-670-A) gjør Høyesterett nettopp dette.

Avgjørelse    5. april 2011    👤Lovdata

Det er ikke daglig kost at Høyesterett setter til side lovgivers klare forutsetninger i lovforarbeidene og i stedet velger en streng fortolkning av lovteksten. I en dom avsagt 31. mars 2011 ( HR-2011-670-A) gjør Høyesterett nettopp dette.

Saken gjaldt tolkningen av straffeloven § 219 om mishandling i nære relasjoner. Spørsmålet var om bestemmelsen rammet handlinger begått overfor en tidligere samboer etter at samboerforholdet var opphørt. Det er på det rene at en nåværende samboer omfattes av bestemmelsen.

Høyesterett understreker at en slik utvidelse av straffeansvaret må ha hjemmel i lov, og viser i denne forbindelse til Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7. Straffverdighet etter andre reelle grunner som kan tale for en slik likebehandling mellom nåværende og tidligere samboere, er etter Høyesteretts syn ikke tilstrekkelig.

Fra lovgivers side ble det da straffeloven § 219 første ledd fikk sin nåværende utforming gitt uttrykk for ønske om at straffeloven § 219 skulle gjelde også for mishandling av en tidligere samboer. Dette – mente lovgiver – fulgte av straffeloven § 5 tredje ledd.

Men Høyesterett var verken enig i denne tolkningen av § 5 tredje ledd eller den legaldefinisjon av uttrykket ”nogens nærmeste” som var forfektet i forarbeidene. I motsetning til hva lovgiver la til grunn ved endringen av straffeloven § 219 i 2005 mener Høyesterett at § 5 tredje ledd ikke gir hjemmel for å straffe tidligere samboer etter § 219

Dommen var enstemmig.