Forlik

Forlik eller forliksavtale brukes som betegnelse på at enighet er oppnådd mellom partene i en rettstvist.

Søketips    11. juni 2012    👤Lovdata

Forlik eller forliksavtale brukes som betegnelse på at enighet er oppnådd mellom partene i en rettstvist.

Et forlik kan inngås som et rettsforlik (dvs. forlik inngått i retten) og vil da ha rettslig virkning tilsvarende en rettskraftig dom. Dersom forliket inngås i retten, skal dette innføres i rettsboken og underskrives av partene.

Et rettsforlik innebærer at tvisten saken gjelder er endelig avgjort og bare kan endres rettslig gjennom en gjenopptakelse av saken. En part kan i visse tilfeller få  et rettsforlik opphevet gjennom søksmål.

For en rekke typer sivile saker er det et krav om at det må foretas forliksmekling i forliksrådet før søksmål kan anlegges. På ethvert videre trinn i saken kan retten forsøke å få til forlik mellom partene dersom disse har fri rådighet over tvistespørsmålet.

Et utenrettslig forlik vil normalt være som en regulær avtale mellom partene.

Nærmere bestemmelser om forlik og mekling i sivile saker finnes i  lov 17. juni 2005 nr. 90 (tvisteloven) kapittel 6 (behandlingen i forliksrådet), kapittel 7 (utenrettslig mekling) og kapittel 8 (mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler).

Hva angår straffesaker, vises til adgangen til å overføre en straffesak til mekling i konfliktråd, jf. lov  20. mai 2005 nr. 28 (straffeloven) § 30, lov  22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven)  § 71 A og lov 15. mars 1991 nr. 3(konfliktsrådloven).

Det ble i 1957 inngått en europeisk konvensjon om fredelig bileggelse av tvister, som blant annet inneholder bestemmelser om forliksbehandling og forliksnemnder i forholdet mellom medlemmene av Europarådet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1958.