Eidsvoll - riksråd

Grunnloven 200 år

Norges grunnlov ble vedtatt på den grunnlovgivende forsamling – Riksforsamlingen – på Eidsvoll 17. mai 1814. Eidsvollsgrunnloven ble til fordi ledende nordmenn ikke ville akseptere bestemmelsene i Kieltraktaten av 14. januar 1814 om Norges fremtidige stilling. 

Artikkel    28. februar 2014    👤Jon D. Bech

Kieltraktaten ble inngått mellom kongen av Sverige og kongen av Danmark-Norge.

Ved Kieltraktaten sa kongen av Danmark-Norge fra seg alle sine rettigheter til kongeriket Norge til fordel for kongen av Sverige. Hele Norge skulle for fremtiden tilhøre kongen av Sverige og danne ett kongerike forent med det svenske.

Kieltraktaten gjenspeilet den rettsoppfatning som rådet i 1814: Taperen i en krig kunne kjøpe seg fred ved å avstå deler av sitt rike til seierherren. Dette kunne kongen inngå avtale om på egen hånd. Den norske motstanden mot Kieltraktaten bygget på et annet syn: Norge var et eget rike og kongen kunne ikke uten samtykke fra det norske folk avstå riket til en annen konge. Virkningen av at kongen frasa seg retten til Norge var at folket ikke lenger skyldte kongen troskap. Folket selv hadde da rett til å bestemme over sin fremtid.

Valg av de 112 delegater som skulle møte på Riksforsamlingen foregikk fra 25. februar til 10. april 1814 ved ca. 300 av landets kirker. 53 av delegatene kom fra landsbygda, 26 fra byene og 33 fra hæren og flåten.  Nord-Norge var ikke representert. Av de 112 var 57 embetsmenn, 37 var bønder, 13 var kjøpmenn og 5 bruks- og godseiere. Gjennomsnittsalderen var 42 år. Den yngste representanten var 18 år, den eldste 67 år.

Riksforsamlingen trådte sammen på Eidsvoll den 10. april 1814. Allerede den 16. mai vedtok Riksforsamlingen enstemmig det grunnlovsforslag som da forelå utarbeidet. Dagen etter valgte Riksforsamlingen enstemmig prins Christian Frederik til Norges konge. Et underskrevet eksemplar av den godkjente grunnlov ble samtidig overrakt kong Christian Frederik. Grunnloven ble datert 17. mai 1814.

Det umiddelbare formål med grunnlovsverket på Eidsvoll var å skape et nytt rettslig grunnlag for statsstyret i Norge. Dette målet overlevde unionsforhandlingene med Sverige høsten 1814. Det rettslige grunnlaget for unionen med Sverige var ikke Kielertraktaten, men den såkalte Novembergrunnloven fra 4. november 1814. Dette innebar at Norge gikk inn i unionen med Sverige som et selvstendig rike.

Grunnlovens bestemmelser ble utformet i den stil og språkdrakt som falt naturlig i 1814. Ved senere endringer og tilføyelser i grunnloven har en etter beste evne prøvd å fastholde formen fra 1814. En større språkvask fant sted i 1903.

Riksforsamlingen prøvde å utforme en systematisk oppbygget grunnlov. Grunnlovsbestemmelsene ble ordnet i fem hovedområder. De enkelte regler ble ordnet i paragrafer fortløpende fra 1 til 110, utvidet til 112 i Novembergrunnloven. Eidsvollsgrunnloven er basert på folkesuverenitetsprinsippet. Dette er slått fast i grunnlovens § 1 gjennom ordene «Kongeriget Norge er et frit, uafhengigt og udeleligt Rige». I tillegg bygger grunnloven på maktfordelingsprinsippet  og doktrinen om menneskerettighetene.