Grunnlovsjubileet

Grunnlovsjubileet 2014

Jubileumsåret 2014 er allerede godt i gang. Lovdata vil være med på å markere grunnlovsjubileet gjennom året. Her tar vi en kort gjennomgang av de viktigste begivenhetene fra 1814, det såkalte «annus mirabilis», miraklenes år.

Artikkel    13. januar 2014    👤Dag T. Hoelseth

Stortinget står bak de to store hovedarrangementene på Eidsvoll 16. februar og 17. mai, datoene for henholdsvis notabelmøtet og signeringen av Grunnloven. Men over hele landet vil jubileet bli markert med større eller mindre arrangementer i kommuner, museer, universiteter og høyskoler, institusjoner og foreninger. Allerede 7. januar, dagen for Danmark-Norges kapitulasjon i krigen mot Sverige 200 år tidligere, åpnet Stortinget en jubileumsutstilling som blant annet tar for seg de viktigste dokumentene fra 1814 – Kieltraktaten, Grunnloven 17. mai, Mossekonvensjonen og Grunnloven 4. november. Den 14. januar, datoen for Kielfreden, åpner dronning Sonja utstillingen «1814 – Spillet om Danmark og Norge» på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Kielfreden – 14. januar

Danmark-Norge hadde havnet på feil side i Napoleonskrigen. Sverige var gjennom traktater inngått med Russland og Storbritannia i 1812 og 1813 lovet Norge som kompensasjon for Sveriges tap av Finland i 1809 og som belønning for Sveriges deltakelse i krigen mot Napoleon i allianse med Preussen, Østerrike, Storbritannia og Russland. Den svenske kronprins Karl Johans styrker erobret i desember 1813 hertugdømmet Holstein, som den gangen var styrt av den danske kongen, og truet med å rykke videre nordover og befeste Jylland. Danmark ved kong Fredrik VI kapitulerte, og gjennom Kieltraktaten av 14. januar 1814 ble Norge avstått til den den svenske kronen og krigshandlingene tok slutt. I Kieltraktaten fjerde artikkel første ledd kunne man lese at

«Hans Majestæt Kongen af Danmark frasiger Sig, saavel for Sig Selv, som for Sine Efterfølgere til Tronen og til Kongeriget Danmark, uigienkaldeligen og for   bestandig til Fordeel for Hans Majestæt Kongen af Sverrig og for Hans Efterfølgere til Kronen og  Kongeriget Sverrig, alle Sine Rettigheder og Adkomster til Kongeriget Norge, …».

Kong Fredrik VI, som da oppholdt seg på Hindsgavl Slott på Fyn, hadde innsett at tapet av Norge var nødvendig for å ikke miste alt: «Gid jeg aldrig havde oplevet denne sørgelige dag, da jeg måtte afgive den tilståelse, at Norge, mit kære Norge, måtte være det offer, som måtte gives for ikke aldeles at opgive alt.»

Notabilitetsmøtet på Eidsvoll – 16. februar

Den danske tronarvingen prins Christian, som var fetter til den barnløse kong Fredrik VI, hadde oppholdt seg i Norge som stattholder siden 1813, stilte seg i spissen for et opprør mot betingelsene i Kieltraktaten da nyhetene om freden nådde Christiania 24. januar 1814. Den danske kongen kunne gjerne gi avkall på den norske tronen, men han hadde ingen rett til å gi bort landet. Prinsen innkalte 21 fremtredende nordmenn til et møte på Eidsvoll Verk, som var eid av prinsens gode venn, forretnings- og embetsmannen Carsten Anker. På møtet 16. februar gjorde prinsen det kjent at han ikke aksepterte betingelsene og gjorde krav på den norske tronen i egenskap av å være «odelsbaaren til Norges krone». Prinsen ble raskt minnet om at kong Frederik VI hadde frasagt seg rettighetene til den norske tronen også for sine etterfølgere og at suvereniteten nå hadde gått tilbake til det norske folk. Christian Frederik ble overtalt til å kun ta tittel av regent og at det skulle innkalles til en riksforsamling innen 8 uker.

Bededagsgudstjeneste – 25. februar

Kort etter sendte regenten et skriv til alle landets biskoper der han ba om at det ble holdt ekstraordinær «bededagsgudstjeneste» (bønnedagsgudstjeneste) 25. februar (eller så raskt det lot seg gjøre etter dette) samt edsavleggelse – menighetene skulle sverge å hevde Norges selvstendighet:«Sværge I at hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland? – «Det sværge vi, saasandt hjælpe os Gud og hans hellige Ord!» I tillegg skulle man velge valgmenn som deretter skulle samles i hvert amt (fylke) for å utpeke representanter til en grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll. Nordmennene kunne holde på sitt opprør i fred ettersom de svenske styrkene var opptatt med krigføring på kontinentet.

Riksforsamlingen – 10. april–19. mai

112 menn – 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder – stilte på Eidsvoll 10. april 1814 for å starte arbeidet med å gi Norge en statsforfatning. De tre nordligste amtene var dog ikke representert. Det skyldtes at fristen for å velge valgmenn var gått ut da rundskrivet om bededag og valg endelig nådde frem.

Forhandlingene på Eidsvoll ønsker vi å komme tilbake til. Men kort sagt ble Grunnloven i sin endelige form vedtatt mandag 16. mai 1814 og undertegnet og datert dagen etter. På 17. mai ble også prinsregenten enstemmig valgt til Norges konge, hvilket han aksepterte to dager senere. Han avla deretter eden på at han ville regjere i samsvar med Grunnloven.

Svensk angrep – 26. juli–14. august

Sverige anerkjente selvsagt ikke det norske selvstendighetsverket og kongevalget på Eidsvoll. Kong Christian Frederik og hans statsråd arbeidet de nærmeste ukene med å få anerkjent den norske selvstendigheten, men kom til kort i forsøkene. Utsendinger fra Storbritannia, Russland og Østerrike stod fast på at stormaktene stod fast på at de holdt seg til traktatene med Sverige. Kompromissforsøk for å unngå krig, nådde heller ikke frem, og 26. juli gikk Sverige til krig. Norge var i realiteten sjanseløs, og allerede 7. august ble det innledet forhandlinger om våpenstillstand, med svensk løfte om å godkjenne eidsvollsgrunnloven.

Mossekonvensjonen – 14. august

Den 14. august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet, der Grunnloven ble reddet gjennom konvensjonens § 3, som sa at «Hans Majestæt Kongen af Sverrig lover at antage den ved de Deputerede i Rigsforsamlingen paa Eidsvold udarbeidede Constitution. Hans Majestæt vil ikke foreslaae andre Forandringer end de, der ere nødvendige for begge Rigers Forening, og forbinder sig til ikke at gjøre det uden efter Aftale med Storthinget.» I en tilleggsdel til konvensjonen forpliktet Christian Frederik seg til å abdisere.

Ny grunnlov og kongevalg – 4. november

Christian Frederik innkalte til et overordentlig storting, som kom sammen i Christiania 7. oktober. Formelt sett forhandlet man frem en ny grunnlov, der unionen under en felles konge ble stadfestet. En rekke paragrafer som omhandlet kongen, statsrådet og nasjonalforsamlingen ble endret og styrket Stortingets og det norske statsrådets stilling overfor kongen fordi hans militære og utenrikspolitiske makt ble svekket sammenlignet med eidsvollsgrunnloven.

På sitt oppholdssted på Ladegaardsøen (Bygdøy) den 10. oktober erklærte Christian Frederik skriftlig at han i henhold til «Mit ved Vaabenstilstandens Afslutning givne Løfte bevæge Mig til at nedlægge Norges Krone tilligemed den udøvende Magt, uden Forbeholdenhed i Folkets Hænder for Mig og Afkom.» Christian Frederik forlot Ladegaardsøen og Norge raskt etter.

Fredag 4. november 1814 vedtok Stortinget «at erkjende Antagelsen af høibemeldte Abdication, og at løse Deres Majestæt fra den Eed, De har svoret Norges Constitution.» Deretter ble den nye Grunnloven vedtatt, før Stortinget valgte kong Karl XIII til Norges konge.

Kronprins Karl Johan som i 1818 ble konge etter Karl XIIIs bortgang, ankom Kristiania 9. november 1814 og ble godt mottatt.  Det overordentlige Stortinget ble endelig oppløst lørdag 26. november. De viktigste begivenhetene i «annus mirabilis» – miraklenes år – var tilbakelagt.

Lovdata i 2014

I løpet av 2014 vil Lovdata samle og publisere artikler, forarbeider og annet materiale om Grunnloven. Lovdata tar gjerne imot ønsker, innspill og bidrag fra brukerne våre.

Litteratur m.m.

  • Alnæs, Karsten. «Miraklenes år», i Levende Historie 8/2013.
  • Grunnloven200.no
  • Hemstad, Ruth/Kraft, Nina. «Den ukjente propagandakrigen» i Levende Historie 8/2013.
  • Hindsgavl.dk
  • Kirken.no
  • Koht, Halvdan. 1814. Norsk dagbok hundre aar efterpaa, Kristiania: Aschehoug, 1914.
  • Mønster-Kiær, Esben. «Norge ville ikke gis bort», i Historie 1/2014.
  • Nasjonalbiblioteket. Grunnlovsjubileet 1814–2014.
  • Nielsen, Yngvar. «Aktstykker vedkommende Konventionen i Moss 14de August 1814», i Videnskabsselskabets Skrifter. II. Historisk-filosofiske Klasse, 1894.
  • Nielsen, Yngvar. Om Konventionen i Moss, Kristiania: Grøndahl, 1898.
  • Steen, Sverre. 1814, Oslo: Cappelen, 1951.