Beskrivelse av filen.

Heraldikkens status i Norge i dag

Heraldikk er læren om våpenmerker. I anledning den internasjonale heraldikkdagen gir vi en kort presentasjon av heraldikkens status i Norge i dag.

Artikkel    10. juni 2015    👤Hans Cappelen

Bilde: Våpenskjoldet på kroningsvognen i 1906 (Roede/Wikimedia Commons).

Aldri tidligere har våpenskjold vært så utbredt og populære i Norge som i dag. Vi ser våpen på veiskilt ved alle landets kommunegrenser og det er kommunevåpen på bl.a. bygninger, biler, luemerker og daglig i avisenes annonsespalter. De aller fleste kommunevåpnene er fra de siste 50 årene. Disse våpnene er stort sett godkjent i statsråd ved kongelig resolusjon, etter tilråding fra heraldisk fagkunnskap i det norske riksarkiv.

Riksvåpenet vårt er fra siste del av 1200-tallet. Gjennom unionsperiodene med Danmark og Sverige ble riksvåpenets løve med øks brukt en del i kunst og håndverk, uten tillegg av unionskongenes mange figurer og skjoldfelter. Alene løve med øks finner vi på flere mynter, på stemplet papir (avgiftsbelagte dokumenter) og senere på bygninger, embetsstempler, frimerker og andre steder. Riksvåpenet er i dag formet i en moderne stil for statlige myndigheter, bl.a. departementer, domstolene og politiet. Innen forsvaret er det egne heraldiske avdelingsmerker fra nyere tid.

Fra 1926 er alle de offentlige våpnene beskyttet mot misbruk gjennom den norske straffeloven. De statlige og kommunale våpnene er det forbudt å ha som kjennetegn for privat virksomhet.

Helt fra middelalderen har vi bevart norske segl med våpenskjold fra flere samfunnsgrupper. I vårt land har våpenskjold aldri vært noe privilegium for bestemte personer, slekter eller samfunnsgrupper. Det finnes norske person- og slektsvåpen fra bønder og håndverkere, likeså vel som fra handelsfolk og embetsstand. Så å si alle norske slektsvåpen er selvtatte, uten innblanding fra kongemakt, herolder eller andre myndigheter. Dette ser vi bl.a. i de enkelte representantenes segl på Grunnloven av 17. mai 1814.

Heraldikken som fagområde har fått sin plass i Norge. Det er kommet ut flere store og flotte fagbøker med våpenskjold gjennom den siste menneskealder, og i våre genealogiske tidsskrifter er det stadig artikler om heraldiske emner. Norsk Heraldisk Forening utgir sitt medlemsblad Våpenbrevet, og det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift har mange norske innslag.