Høyesterett - Avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag selv om barna har bodd lenge i Norge

Høyesterett avsa 21. desember 2012 to plenumsdommer HR-2012-2398-P og HR-2012-2399-P hvor de kom til at Utlendingsnemndas avslag på opphold og asyl var gyldig.

Avgjørelse    21. desember 2012    👤Lovdata

Høyesterett avsa 21. desember 2012 to plenumsdommer HR-2012-2398-P og HR-2012-2399-P hvor de kom til at Utlendingsnemndas avslag på opphold og asyl var gyldig.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside til sak HR-2012-2398-P:

Saken gjaldt spørsmålet om gyldigheten av et avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag for en iransk familie med barn som hadde bodd lenge i Norge uten lovlig opphold.

Familien fikk avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag sommeren 2005. Fra februar 2006 fikk familien imidlertid utsatt utreisefrist og etter hvert også midlertidig oppholdstillatelse fordi sønnen i familien var under behandling for tuberkulose. Den midlertidige tillatelsen utløp 11. oktober 2007, og fra denne datoen har familien hatt plikt til å forlate Norge. Familien har ikke samarbeidet ved å skaffe reisedokumenter og har dermed vært ureturnerbare. Sønnen har gått i norsk barnehage og skole, har venner og er godt integrert i lokalsamfunnet.

Familien reiste søksmål med påstand om at vedtaket om å ikke gi dem asyl eller opphold på humanitært grunnlag er ugyldig. Familien tapte søksmålet i tingretten og lagmannsretten. Da saken kom til Høyesterett påberopte familien at det var oppstått en ny asylgrunn. Hovedspørsmålet for Høyesterett var forståelsen av utlendingsloven § 38 og hensynet til barnets beste, herunder hvilken kompetanse domstolene har ved overprøving av slike vedtak.  Videre var det spørsmål om domstolene ved prøving av vedtak i utlendingssaker kan ta i betrakting nytt faktum som er kommet til etter at forvaltningen traff sitt vedtak, eller om familien måtte be Utlendingsnemnda treffe nytt vedtak.

Et flertall på 14 dommere kom til at domstolene ved prøvingen av gyldigheten av forvaltningsvedtak må legge til grunn faktum som forelå da vedtaket ble fattet. Det vil si at domstolene må se bort fra faktum som har oppstått etter forvaltningsbehandlingen. Tre dommere mente man måtte legge en nåtidsvurdering til grunn for så vidt gjelder utlendingssaker, mens to dommere mente dette måtte være utgangspunktet for domstolsprøving av alle typer vedtak.

Et annet flertall på 14 dommere mente at det, innenfor det domstolene kan prøve, ikke var feil ved vedtaket som tilsa at det var ugyldig. Et mindretall på fem dommere mente vedtaket var ugyldig som stridende mot barnekonvensjonen artikkel 3.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside til sak HR-2012-2399-P:

Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av et avslag på opphold på humanitært grunnlag for en bosnisk familie, og som har en datter som har bodd lenge i Norge uten lovlig opphold. Paret kom til Norge i februar 2003 uten gyldige reisedokumenter og søkte samme dag om asyl. I september samme år fikk de datteren C.

Utlendingsdirektoratet avslo deres søknad om asyl og fant heller ikke grunnlag for å innvilge opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsnemnda avslo deretter i februar 2005 familiens klage. Familien har likevel blitt boende i Norge og begjært omgjøring av avslaget på opphold på humanitært grunnlag. Etter at de i mai 2010 fikk avslag på en omgjøringsbegjæring, varslet ekteparet i november 2010 Utlendingsnemnda om at de ville anlegge søksmål for å få prøvd gyldigheten av avslaget i mai 2010 på omgjøring. Ved vedtak 15. desember 2010 avslo Utlendingsnemnda på ny å omgjøre vedtaket.

Familiens søksmål har ikke ført fram verken i tingretten eller lagmannsretten. Etter at lagmannsretten hadde avsagt sin dom 12. mars 2012 ble familien uttransportert til Bosnia i slutten av samme måned. Høyesteretts ankeutvalg tillot anken fremmet "for så vidt gjelder rettsanvendelsen ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 jf. barnekonvensjonen artikkel 3". Den har vært undergitt plenumsbehandling sammen med sak 2012/688.

På bakgrunn av avgjørelsen i sak 2012/688 er det lagt til grunn at faktum skal prøves på grunnlag av faktum på vedtaks- og ikke på domstidspunktet. Det innebærer at vurderingen av barnet Cs situasjon skal ta utgangspunkt i den tilknytningen hun hadde opparbeidet til Norge fram til 15. desember 2010. Høyesteretts flertall, 14 dommere, kom videre til at vedtaket ikke var ugyldig, mens fem dommere voterte for at det ble kjent ugyldig.

Under saksforberedelsen for Høyesterett fikk de ankende parter samtykke til å kreve fastsettelsesdom for at utsendelsen av C i mars 2012 var i strid med EMK artikkel 8. Denne påstanden ble forkastet av de samme 14 dommere som er nevnt foran, mens fem dommere kom til at utsendelsen krenket artikkel 8.

Videre fikk de ankende parter samtykke til å nedlegge påstand om at utsendelsen også var i strid med FN's barnekonvensjon artikkel 3. 11 dommere kom til at det ikke var adgang til å kreve slik fastsettelsesdom og avviste denne påstanden. Åtte dommere kom til at kravet kunne fremmes. En fraksjon på fem dommere kom til at utsendelsen var i strid med barnekonvensjonen artikkel 3, mens tre dommere, som i de øvrige spørsmål tilhørte rettens flertall, voterte for å frifinne staten.