Høyesterett - Eiendomsskatt for flytebrygger

Høyesterett avsa 10. september 2012 dom HR-2012-1746-A om gyldigheten av vedtak om eiendomsskatt. Den reiste særlig spørsmål om flytebrygger skulle medtas i verdsettelsesgrunnlaget ved beregning av eiendomsskatt, og hvilken metode som skulle benyttes ved verdsettelsen.

Avgjørelse    17. september 2012    👤Lovdata

Høyesterett avsa 10. september 2012 dom HR-2012-1746-A om gyldigheten av vedtak om eiendomsskatt. Den reiste særlig spørsmål om flytebrygger skulle medtas i verdsettelsesgrunnlaget ved beregning av eiendomsskatt, og hvilken metode som skulle benyttes ved verdsettelsen.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

En alminnelig språklig forståelse av alternativet «bryggjer» i eigedomsskattelova § 4 omfattet også flytebrygger. Spørsmålet var om lovteksten på bakgrunn av andre kilder måtte tolkes innskrenkende. Høyesterett uttalte at det var et krav for at et anlegg skulle inngå som en del av den faste eiendommen ved utskriving av eiendomsskatt at det var fast og stedbundet, jf. blant annet Rt. 1913 side 957 og Rt. 2002 side 1411. Flytebrygger var omfattet av alternativet «bryggjer», forutsatt at de oppfylte dette kravet.

Det var ikke tvilsomt at flytebryggene i denne saken var en del av de private parters faste eiendommer. De var nært knyttet til land og grunnen innenfor, og hadde en avgjørende funksjon ved den aktuelle bruken av eiendommene. Bryggeanleggene var en forutsetning for den øvrige driften på eiendommene, slik som parkeringsplasser, båtopplagsplasser og kafévirksomhet.

Verdsettelsen av eiendommene skulle etter eigedomsskattelova § 33 jf. byskatteloven 1911 §§ 4 og 5 ta utgangspunkt i eiendommens objektiviserte omsetningsverdi, der den aktuelle eiers bruk i prinsippet er uten betydning, jf. Rt. 2011 side 51 (Sydvaranger-dommen) avsnitt 34 med videre henvisninger. Langvarig rettspraksis knyttet omsetningsverdien til substansverdien. Lagmannsretten hadde – som kommunen – tatt utgangspunkt i en beregning basert på neddiskontering av objektiviserte fremtidige leieinntekter til nåverdi. Dette var ifølge to fremlagte sakkyndigerklæringer i samsvar med allmenne prinsipper ved verdsetting av næringseiendom, jf. også Rt. 1974 side 332. Når denne fremgangsmåten ble benyttet i markedet ved omsetning av næringseiendom, måtte den etter Høyesteretts syn samtidig gi uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi. Den eksisterende bruken av eiendommen ga – slik Høyesterett så det – et godt uttrykk for eiendommens inntektspotensial. Man måtte imidlertid se bort fra eierens særskilte bruk av eiendommen, og det ville heller ikke være riktig å inkludere i verditaksten den delen av leieinntekter som eventuelt var betaling for serviceytelser.