Høyesterett - fradrag for inngående merverdiavgift

Høyesterett avsa 24. mai 2012 dom HR-2012-1103-A som gjaldt om et selskap som kjøpte et produksjonsanlegg etter at dette var abandonert av konkursboet, hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift.

Avgjørelse    6. juni 2012    👤Lovdata

Høyesterett avsa 24. mai 2012 dom HR-2012-1103-A som gjaldt om et selskap som kjøpte et produksjonsanlegg etter at dette var abandonert av konkursboet, hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Saken gjaldt om et selskap som kjøpte et produksjonsanlegg etter at dette var abandonert av konkursboet, hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift, jf. lov om merverdiavgift § 21. Det var for det første spørsmål om det hadde skjedd en overdragelse av virksomhet, jf. lovens § 16 nr. 6. Det var dessuten spørsmål om fradragsrett kunne nektes på det grunnlag at det forelå en illojal utnyttelse av avgiftsreglene.

Konkursdebitor produserte brun trepellets til oppvarming basert på et patent tilhørende eierselskapet. Virksomheten gikk med tap over en årrekke, og det ble til sist begjært oppbud. Kreditorene ble påført betydelige tap. Forut for konkursen var det gjort noe arbeid med sikte på å videreutvikle produktet til såkalt biopellets, slik at dette kunne anvendes som brennstoff i kullkraftverk og lignende. Det nye produktet krevde tilpasninger i produksjonen, men var fortsatt basert på det samme patentet.

Eierinteressene bak konkursdebitor hadde tro på det nye forretningskonseptet, og Grasmo AS ble stiftet for å realisere dette. Grasmo AS kjøpte etter dette tomt, anlegg og maskiner fra konkursdebitor.Varelager og fordringer ble ikke overtatt. Siktemålet var å anvende anlegget til produksjon av prøvepartier av biopellets, slik at man kunne få innpass i dette markedet. Kjøpet ble gjennomført 5 måneder etter produksjonsstans og produksjonen ble startet opp igjeen etter ytterligere snaut to måneder. Maskiner og utstyr ble fakturert med merverdiavgift. Kjøpesummen inklusive merverdiavgiftsbeløpet, ble betalt direkte til panthaverne. Grasmo AS søkte tilbakegående avgiftsoppgjør, men dette ble avslått med den begrunnelse at det var skjedd en virksomhetsoverdragelse.

Høyesterett tok ikke stilling til om det videreutviklede produkt hadde så nær sammenheng med den tidligere produksjon at det allerede av denne grunn måtte anses å foreligge en virksomhetsoverdragelse. Saken ble avgjort på det grunnlag at det allerede før konkursen var etablert en selvstendig virksomhet med sikte på produksjon av biopellets. Det var gjennomført en prøveproduksjon, og denne forutsatte ikke ubetydelige tilpasninger i produksjonsprosessen. Det var også levert prøver til mulige interessenter. Hensett blant annet til den nære tilknytning til den tidligere produksjon, ble dette ansett tilstrekkelig.

Oppholdet i produksjonen var 5-7 måneder, men under de konkrete omstendigheter i saken ble dette ikke vektlagt som en indikasjon på at det ikke var tale om en virksomhetsoverdragelse. Det følger ikke av merverdiavgiftsloven § 16 nr. 6 et selvstendig vilkår om at virksomheten må videreføres innen en bestemt frist.

Ved tilbakegående avgiftsoppgjør kan det ikke oppstilles det tilleggsvilkår for å nekte fradrag for inngående merverdiavgift at kjøper har opptrådt kvalifisert uaktsomt. Slik uaktsomhet ble under enhver omstendighet ansett å være utvist.

Om fradrag for inngående avgift også kunne vært nektet på det grunnlag at Grasmo AS på illojal måte hadde søkt å utnytte utformingen av regelverket med sikte på å spare avgift, behøvde Høyesterett da ikke å ta stilling til.