Høyesterett - oppregulering av festeavgift

Høyesterett avsa 26. oktober 2011 dom HR-2011-1998-A som behandler spørsmålet om en tomtefester kan motsette seg at festeavgiften blir oppregulert i samsvar med endringen i pengeverdien, slik tomtefesteloven § 15 gir bortfesteren rett til, fordi festeavtalen dermed blir urimelig, jf. avtaleloven § 36 og tomtefesteloven § 11.

Avgjørelse    4. november 2011    👤Lovdata

Høyesterett avsa 26. oktober 2011 dom HR-2011-1998-A som behandler spørsmålet om en tomtefester kan motsette seg at festeavgiften blir oppregulert i samsvar med endringen i pengeverdien, slik tomtefesteloven § 15 gir bortfesteren rett til, fordi festeavtalen dermed blir urimelig, jf. avtaleloven § 36 og tomtefesteloven § 11.

Festekontrakter inngått på slutten av 60-tallet påla festerne å gi lån til grunneieren som tilsvarte den høyeste lovlige salgssum for tomten. I ettertid var festavgift blitt ansett for å tilsvare rentene fra lånene og var ikke blitt innkrevet. Grunneier krevet nå festeavgiften oppregulert i samsvar med utviklingen av pengeverdien med hjemmel i tomtefesteloven § 15. Høyesterett viste til at det også ved anvendelse av hovedregelen i tomtefesteloven § 15 er adgang til å foreta en rimelighetsvurdering, men at ”urimelig” må oppfattes som et strengt kriterium. Det skal dessuten mer til for å anse forholdet urimelig når det gjelder lemping på grunnlag av senere inntrådte forhold. Høyesterett påpekte også at det må legges stor vekt på den løsning som er valgt av lovgiver.

Høyesterett kom til at den oppregulerte festeavgiften i angjeldende sak ikke var urimelig høy, og at balansen mellom partene ikke ble vesentlig forrykket. Det ble blant annet tatt hensyn til at tomtefesteloven 1996 først og fremst innebærer en styrking av festernes stilling. Anken ble forkastet.