Høyesterett - Pressens tilgang til lydbåndopptak i Treholtsaken

Høyesterett avsa 21. mars 2013 kjennelse HR-2013-641-A om hvorvidt pressen kunne få tilgang til lydbåndopptakene fra hovedforhandlingen i straffesaken mot Arne Treholt i 1985.

Avgjørelse    26. mars 2013    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 21. mars 2013 kjennelse HR-2013-641-A om hvorvidt pressen kunne få tilgang til lydbåndopptakene fra hovedforhandlingen i straffesaken mot Arne Treholt i 1985.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettsider:

Saken gjaldt pressens krav om tilgang til lydbåndopptakene fra hovedforhandlingen i straffesaken mot Arne Treholt i 1985. Det var på det rene at straffeprosessloven § 28 ikke hjemler pressens krav, og at påtalemyndighetenes avgjørelser etter påtaleinstruksen § 4-2 ikke kan overprøves av retten. Spørsmålet for Høyesterett var om påtalemyndighetens avslag på pressens krav om innsyn var et inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 nr. 1.

Siden ordlyden i artikkel 10 gir liten veiledning, måtte saken først og fremst løses ved en analyse av praksis fra EMD. Spørsmålet om innsyn i lydbåndopptak fra straffesaker er ikke behandlet av EMD tidligere, men en gjennomgang av nyere praksis fra EMD viser at artikkel 10 i hvert fall er gitt anvendelse der pressen ber om innsyn i saker av legitim allmenn interesse, forutsatt at det er tale om innsyn i opplysninger som allerede foreligger. Det ble også vist til at EMD i flere saker har understreket betydningen av at pressen – som en "public watchdog" – gis mulighet til å foreta nødvendige undersøkelser. Dette har blant annet gitt seg utslag i at pressen er sikret et omfattende kildevern.

Høyesterett tok utgangspunkt i at straffesaken mot Treholt hadde stor allmenn interesse, og at deler av saken har vært sterkt omstridt i ettertid. Det ble også fremhevet at hovedforhandlingen i stor utstrekning ble gjennomført for lukkede dører, slik at allmennheten aldri har fått full innsikt i lagmannsrettens bevisgrunnlag. Etter en samlet vurdering fant Høyesterett at nektelsen av å utlevere lydbåndopptakene, måtte anses som et inngrep etter artikkel 10 nr. 1.

Høyesterett understreket at avgjørelsen bare gjaldt lydbåndopptakene, og ikke sakens underliggende straffesaksdokumenter. Det ble dessuten fremholdt at hvorvidt pressen skal gis tilgang til lydbåndopptakene, vil nå bero på en vurdering etter artikkel 10 nr. 2. Denne vurderingen gikk Høyesterett ikke inn på.