Høyesterett - tidsubegrensete strukturkvoter

Høyesterett i plenum avsa 23. oktober 2013 dom som gjaldt spørsmålet om tidsubegrensete strukturkvoter er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Avgjørelse    23. oktober 2013    👤Lovdata

Høyesterett i plenum avsa 23. oktober 2013 dom HR-2013-2200-P som gjaldt spørsmålet om tidsubegrensete strukturkvoter er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Nyhet hentet fra Høyesteretts nettsider:

Saken gjaldt spørsmålet om innføringen av en tidsbegrensning på 25 år for fartøyer som var tildelt tidsubegrensete strukturkvoter, var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 eller vernet om eiendom i artikkel 1 i tilleggsprotokoll 1 til Den europeiske menneskerettskonvensjon – EMK P1-1

Rederiet Volstad AS strukturerte i 2005 ved å kondemnere to fartøyer. Rederiet fikk samtidig tilsagn om å videreføre disse fartøyenes grunnkvoter for torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord som strukturkvoter på et tredje fartøy, F/T Volstad. Samlet kvotefaktor ble da 3, som er den maksimale kvotefaktor ett fartøy kan tildeles.

Fra strukturkvoteforskriftens ikrafttredelse i 2005 var det ingen begrensning i hvor mange år strukturkvote kunne tildeles. Ved endring i 2007 ble det innført en begrensning på 20 år for nye strukturkvoter og 25 år for de fartøyene som fra 2005 hadde blitt tildelt strukturkvoter.

Volstad tok ut stevning ved Oslo tingrett med påstand om at tidsbegrensningen i strukturkvoteforskriften var ugyldig for så vidt gjaldt strukturkvoter som var tildelt første gang før 2007. Rederiet vant fram og ble tilkjent sakskostnader. Tingretten kom til at forskriftsendringen var i strid med Grunnloven § 97. Lagmannsretten kom til samme resultat– også på grunnlag av Grunnloven § 97.

Høyesterett delte seg i et flertall på ni dommere som tok statens anke til følge, og et mindretall på åtte dommere som gikk inn for å forkaste anken.

Flertallet la til grunn at tildelingen av strukturkvoter ga Volstad AS en posisjon som kunne være vernet av Grunnloven § 97. Om bestemmelsen var overtrådt måtte bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av hvilken virkning endringen fikk for rederiet. Flertallet kom til at innføringen av tidsbegrensningen ikke hadde en slik urimelig virkning at Grunnloven § 97 var overtrådt. Flertallet fant heller ikke at det forelå brudd på EMK P1-1.

Mindretallet mente at grunnlovsmessigheten av tidsbegrensningen berodde på om endringen var begrunnet i "sterke samfunnsmessige hensyn". Ut fra regjeringens egen gjennomgåelse av hensynene, fant mindretallet at det ikke forelå tilstrekkelig sterke samfunnsmessige hensyn. Endringen var derfor i strid med Grunnloven § 97. Fem av dommerne i mindretallet tok ikke stilling til om det forelå brudd på EMK P1-1, mens tre av dommerne drøftet forholdet til denne og konkluderte med at det også forelå konvensjonsbrudd.