Dommerklubbe

Høyesterett - tre avgjørelser om forvaring

Høyesterett avsa 16. oktober 2014 tre dommer om løslatelse på prøve fra dom på forvaring. Sakene ble behandlet sammen. To av sakene hadde bakgrunn i NOKAS-ranet og den tredje i et drapsforsøk mot ektefelle gjennom et sprengstoffattentat.

Avgjørelse    17. oktober 2014    👤Knut Davidsen

Den første saken, HR-2014-2013-A, gjaldt en av de domfelte for NOKAS-ranet i Stavanger i påsken 2004. Han var dømt til forvaring med en tidsramme på 16 år og en minstetid på 10 år. Han begjærte seg løslatt på prøve ved utløp av minstetiden og fikk medhold i tingretten og i lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket dommen når det gjaldt lovtolkningen og den konkrete rettsanvendelsen. Etter gjennomgang av lovens forarbeider og rettspraksis kom Høyesterett til at prøveløslatelse fra forvaringsdom etter straffeloven § 39c nr. 1 kunne finne sted dersom farevilkåret i denne bestemmelsen ikke lenger var oppfylt. Høyesterett, som de tidligere instanser, kom ved en konkret vurdering til at det i dag ikke lenger var nærliggende gjentakelsesfare, og at domfelte skulle prøveløslates. Det ble blant annet vist til at han under soningen hadde tatt videregående skole og flere universitetsfag, og at han var reelt motivert for å ta ytterligere utdanning. Han hadde ingen rusproblemer og hadde god støtte fra familien.

Den andre saken, HR-2014-2014-A, gjaldt også en av de domfelte for NOKAS-ranet i Stavanger 2004. Han var dømt til forvaring med en tidsramme på 16 år og med en minstetid på 10 år. I tingretten ble det gitt tillatelse til prøveløslatelse. Påtalemyndigheten anket og fikk medhold i at begjæring om prøveløslatelse ikke skulle tas til følge. Domfelte anket dommen til Høyesterett. Spørsmålet i saken var om det hadde skjedd en slik endring i de forholdene som begrunnet forvaringsdommen, at det ikke lenger var noen nærliggende fare for at vedkommende på ny ville begå en alvorlig forbrytelse, jf. foregående dom HR-2014-2013-A. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at det ikke lenger var en nærliggende gjentakelsesfare, og at vilkåret for fortsatt forvaring derfor ikke var oppfylt. Det ble lagt vekt på at domfelte i forvaringstiden både hadde tatt utdannelse, og at han blant annet ved jevnlig kontakt med psykolog hadde tatt skritt for å bearbeide sider ved sin personlighet som kunne ha sammenheng med hans tidligere kriminelle virksomhet. Høyesterett stadfestet tingrettens dom og stilte tre tilleggskrav:

1.       at han skulle gå i fortsatt behandling hos psykolog så lenge friomsorgen fant det hensiktsmessig,

2.       at han ikke skulle begå forbrytelser,

3.       at han ikke skulle ha noen form for kontakt med personer som ble dømt i samme sak  (NOKAS-dommen) eller deres familier, eller ha kontakt med personer han visste eller måtte forstå tilhørte et kriminelt miljø eller var straffet for alvorlig kriminalitet.

 Den tredje saken, HR-2014-2015-A, gjaldt et drapsforsøk mot daværende ektefelle. Høyesterett la til grunn samme syn på vilkårene for prøveløslatelse som i den foregående saken HR-2014-2014-A. I denne saken hadde tingretten nektet prøveløslatelse. Domfelte anket og fikk i lagmannsretten godtatt prøveløslatelse på vilkår, l agmannsretten mente at det fortsatt forelå en viss fare, men at den ikke var "nærliggende". Høyesterett var i tvil, men kom til at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å sette til side lagmannsrettens vurdering. Denne vurderingen var basert på flere dager med umiddelbar bevisførsel, og på dette grunnlag stadfestet Høyesterett lagmannsrettens dom.