Høyesterett - Utlevering av avdødes biologiske materiale i biobank

Høyesterett avsa 24. april 2013 kjennelse HR-2013-868-A som gjaldt spørsmål om det er adgang til å pålegge utlevering av biologisk materiale fra en avdød person til bruk som DNA-bevis i farskapssak når det biologiske materialet er lagret i en biobank, jf. barneloven § 24 andre ledd og behandlingsbiobankloven § 15.

Avgjørelse    26. april 2013    👤Lovdata

Høyesterett avsa 24. april 2013 kjennelse HR-2013-868-A som gjaldt spørsmål om det er adgang til å pålegge utlevering av biologisk materiale fra en avdød person til bruk som DNA-bevis i farskapssak når det biologiske materialet er lagret i en biobank, jf. barneloven § 24 andre ledd og behandlingsbiobankloven § 15.

Sammendrag fra Høyesteretts nettsider:

Saken gjaldt spørsmål om det er adgang til å pålegge utlevering av biologisk materiale fra en avdød person til bruk som DNA-bevis i farskapssak når det biologiske materialet er lagret i en biobank som reguleres av behandlingsbiobankloven.

Barneloven § 24 andre ledd gir adgang for retten til å innhente biologisk materiale av en avdød i farskapssak. Behandlingsbiobankloven § 15 inneholder krav om samtykke fra avgiver for at biologisk materiale i en biobank skal kunne anvendes til noe annet enn det er avgitt for. Spørsmålet i saken var hvilken lov som skal gjelde når det ikke var gitt samtykke til at biologisk materiale i biobank ble brukt som bevis i farskapssak.

Høyesterett kom til at behandlingsbiobankloven § 15 måtte tolkes innskrenkende, slik at barneloven § 24 andre ledd kunne gis anvendelse på materiale i biobank uten samtykke. Forholdet til barneloven § 24 andre ledd var ikke drøftet verken i den sakkyndige utredningen eller i proposisjonen til loven. Sett hen til de tunge lovgivningspolitiske hensyn som barneloven § 24 andre ledd bygger på, kunne det ikke antas å ha vært lovgivers intensjon å begrense anvendelsesområde for barneloven § 24 andre ledd til ikke å skulle gjelde biologisk materiale fra biobanker.