Dommerklubbe

Høyesterett – boikott i strid med EØS-avtalen

Høyesterett har i plenumsdom 16. desember 2016 kommet til at en varslet boikott er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31, og dermed ulovlig fordi den har et rettsstridig formål, jf. boikottloven § 2 bokstav a. 

Avgjørelse    16. desember 2016    👤Randi Bjørhei

Under dissens (10–7) kom Høyesterett i plenum til at en boikott som Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har varslet overfor Holship Norge AS (Holship), som er eid av et dansk selskap, er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31, og dermed ulovlig fordi den har et rettsstridig formål, jf. boikottloven § 2 bokstav a. 

Boikotten går ut på å hindre ansatte i Holship i å losse og laste skip som selskapet mottar i Drammen havn. Formålet med boikotten er å tvinge Holship til å inngå en tariffavtale som i en særskilt rammeavtale inneholder bestemmelse om at registrerte losse- og lastearbeidere skal ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. NTF gikk i 2013 til sak mot Holship for å få fastslått at den varslede boikotten er lovlig. 

Flertallet  kom til at selv om boikottens overordnede formål er å ivareta arbeidstakerinteresser, er det primære formålet å hindre Holship i å etablere seg innen laste- og lossevirksomhet i Drammen havn. Et slikt formål kan ikke rettferdiggjøre restriksjoner på den frie bevegelighet i EØS. I avveiningen mellom etableringsretten og rett til boikott la flertallet til grunn at boikotten måtte vike. Under behandlingen for Høyesterett var det innhentet tolkingsuttalelse fra EFTA-domstolen, og flertallet viste i sin avgjørelse blant annet til denne. Flertallet la også til grunn at unntaket fra konkurransereglene for tariffavtaler ikke gjelder. 

Mindretallet  kom til at boikotten er lovlig. Mindretallet la til grunn at unntaket fra konkurransereglene for tariffavtaler gjelder. Det kom videre til at den restriksjonen på etableringsretten som ligger i å måtte respektere Rammeavtalens bestemmelse om havnearbeidernes fortrinnsrett til laste- og lossearbeid, kan rettferdiggjøres. Det ble i denne sammenheng særlig vist til at formålet  er  å sikre arbeidstakere, at Rammeavtalen er egnet til å ivareta dette og at målet ikke kan nås med mindre inngripende virkemidler.

Høyesterett uttalte seg også om Grunnloven § 92, og kom enstemmig til at dette  ikke  er en inkorporasjonsbestemmelse som gir alle for Norge bindende menneskerettighetskonvensjoner grunnlovs rang. Paragraf 92 må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å  håndheve  menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett. 

Avgjørelsen har betydning for forståelsen av EØS-avtalen artikkel 31 og avveiningen av etableringsretten mot grunnleggende rettigheter til organisering mv.


(Sammendraget er hentet fra Høyesteretts nettside)

Les dommen her; HR-2016-2554-P