Dommerklubbe

Høyesterett – overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll

Høyesterett avsa 24. november 2014 kjennelse i sak som gjaldt bruk av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll som bevis i straffesak som stod for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 216i bokstav d, slik den lød etter endring 21. juni 2013. Dissens.

Avgjørelse    25. november 2014    👤Knut Davidsen

Materialet fra kommunikasjonskontrollen hadde ikke vært ført for tingretten, ettersom reglene på den tiden ikke tillot dette. Straffeprosessloven ble endret før lagmannsrettens behandling, og påtalemyndigheten ønsket materialet brukt som bevis under ankebehandlingen. I kjennelsen var hovedproblemstillingen om overskuddsmaterialet – som var lovlig innhentet og som etter nye regler i utgangspunktet også var tillatt som bevis – måtte avskjæres fordi dette materialet etter de tidligere regler skulle ha vært slettet, eller fordi de nye reglene ikke kunne få anvendelse i en sak som allerede stod for domstolene. Høyesteretts flertall – tre dommere – konkluderte med at overskuddsmaterialet skulle ha vært slettet senest da tiltale ble tatt ut i 2011, da det er et bærende prinsipp bak reglene at materialet bare skal lagres så lenge det foregår en aktiv og målrettet etterforskning. Politiets fortsatte lagring av materialet var derfor i strid med loven, og dermed også i strid med EMK artikkel 8 og SP artikkel 17. Materialet kunne ikke benyttes som bevis i den senere straffesaken, siden en slik bruk ville representere en ytterligere rettskrenkelse, jf. nå også Grunnloven § 102 og § 113. Høyesteretts mindretall – to dommere – konkluderte med at straffeprosesslovens bestemmelser ga lovlig adgang til å oppbevare overskuddsmaterialet så lenge dette var av betydning for etterforskningen av saken.