Høyesterett – skatteplikt ved realisasjon av konvertible obligasjoner

Høyesterett avsa 8. desember 2011 dom HR-2011-2285-A i sak om hvorvidt gevinst ved realisasjon av konvertible obligasjoner skulle beskattes etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 eller om fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 kom til anvendelse.

Avgjørelse    9. desember 2011    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 8. desember 2011 dom HR-2011-2285-A i sak om hvorvidt gevinst ved realisasjon av konvertible obligasjoner skulle beskattes etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 eller om fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 kom til anvendelse.

 

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Saken gjelder spørsmål om skatteplikt ved realisasjon av konvertible obligasjoner.

Hafslund Venture AS og Elkem AS (nå Industriinvesteringer AS) benyttet i 2006 sin rett som innehavere av konvertible obligasjoner, til å tegne aksjer i Renewable Energy Corporation ASA (REC) til en forhåndsavtalt kurs. Dette ga Elkem en gevinst på vel 2 milliarder kroner og Hafslund en gevinst på vel 1,6 milliarder kroner. Ligningsmyndighetene behandlet dette som gevinst ved realisasjon av fordringer, noe som innebar at gevinsten i sin helhet ble inntektsført, jf. skatteloven § 5-1.

Selskapene gjorde gjeldende at siden konvertible obligasjoner er sammensatte finansielle instrumenter som består dels av en fordring, dels av en tegningsrett, må de dekomponeres. Da vil den delen av gevinsten som knytter seg til tegningsretten, være skattefri på samme måte som gevinst av frittstående tegningsretter, jf. fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c, jf. første ledd.

Verken tingretten eller lagmannsretten ga selskapene medhold, og heller ikke i Høyesterett førte dette fram. Høyesteretts flertall, fire dommere, la avgjørende vekt på at det før innføringen av fritaksmetoden i 2004 var en fast rettsoppfatning at konvertible obligasjoner hvor tegningsretten ikke kunne skilles fra fordringen, i sin helhet skulle beskattes som gevinst vunnet ved realisasjon av fordring. Forarbeidene til fritaksmetoden gir ikke noe holdepunkt for at lovgiver tok sikte på at det skulle foretas en dekomponering. Det kan da ikke legges til grunn at det skal skje, selv om en ren økonomisk vurdering kunne synes å tilsi en motsatt løsning. Dette er i tilfelle en lovgiveroppgave. En dommer dissenterte.

Selskapene anførte subsidiært at det måtte foretas en vurdering på realisasjonstidspunktet av hva som var den vesentligste komponenten ved de konvertible obligasjonene – noe som her ville innebære at gevinsten i sin helhet var omfattet av fritaksmetoden. Heller ikke det førte fram. 

Industriinvesteringer AS anførte at den ene gruppen av obligasjoner ikke var mengdegjeldsbrev, slik at det ikke ville være skatteplikt for disse, selv etter reglene for obligasjoner, jf. skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1. Dette førte ikke fram.