Kjennelse i Høyesterett - ankefrist for gjenåpning av 10 år gammel straffesak

Høyesterett avsa 8. juni 2010 kjennelse HR-2010-969-A som gjaldt begjæring om gjenåpning av en lagmannsrettsdom fra 1998. Spørsmålet for Høyesterett var om de prosessuelle vilkårene for å realitetsbehandle begjæringen var til stede.

Avgjørelse    10. juni 2010    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 8. juni 2010 kjennelse HR-2010-969-A som gjaldt begjæring om gjenåpning av en lagmannsrettsdom fra 1998. Spørsmålet for Høyesterett var om de prosessuelle vilkårene for å realitetsbehandle begjæringen var til stede.

En mann ble i Gulating lagmannsretts dom av 18. juni 1998 (LG-1998-260) frifunnet for drapet på sin kusine, men dømt til å betale oppreisningserstatning til kusinens foreldre. Ankende part anførte blant annet at A manglet rettslig interesse i å få saken gjenåpnet, og at begjæringen var fremsatt etter at den absolutte fristen for å begjære gjenåpning var utløpt.

Det var for Høyesterett spørsmål om tiårsfristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd kom til anvendelse der den absolutte fristen på fem år etter tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd var utløpt da tvisteloven trådte i kraft.

Høyesterett i avdeling kom til det motsatte resultatet av det ankeutvalget gjorde i Rt-2009-1017. Riktig nok talte ordlyden i overgangsbestemmelsen i forskrift 26. januar 2007 nr. 88 for at tvistelovens frist fikk anvendelse, men en slik forståelse av forskriften hadde en side mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 som ikke var drøftet, verken i lov- eller forskriftsforarbeidene. Det var derfor ikke grunnlag for å slutte at lovgiverne hadde ment å gripe inn i etablerte rettigheter av den karakter det her var snakk om.

Fristen i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd kom til anvendelse og begjæringen om gjenåpning ble avvist som for sent fremsatt.