Kjennelse i Høyesterett - Bruk av beslaglagte dokumenter.

Høyesterett avsa 1. februar 2008 kjennelse i sak som gjaldt spørsmål om påtalemyndigheten hadde adgang til å overlevere beslaglagte dokumenter til ligningsmyndighetene for eventuell endringsligning og ileggelse av tilleggsskatt. Spesielt gjaldt saken korrespondanse mellom advokat og klient der begge var mistenkte for samme forhold.

Avgjørelse    6. februar 2008    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 1. februar 2008 kjennelse i sak som gjaldt spørsmål om påtalemyndigheten hadde adgang til å overlevere beslaglagte dokumenter til ligningsmyndighetene for eventuell endringsligning og ileggelse av tilleggsskatt. Spesielt gjaldt saken korrespondanse mellom advokat og klient der begge var mistenkte for samme forhold.

Bakgrunnen for saken var et norsk børsnotert selskap som drev borevirksomhet på norsk kontinentalsokkel som ble kjøpt opp av et amerikansk multinasjonalt riggselskap. Dette selskapet, Y, var over flere år gjenstand for flere omorganiseringer. Økokrim innledet etter anmodning fra Stavanger ligningskontor og Sentralkontoret for utenlandssaker etterforskning mot to av de norskregistrerte selskapene knyttet til Y. Det ble også tatt ut siktelse mot Y og en direktør i ett av selskapene og i tillegg mot selskapenes skatterådgivere, en revisor og en skatteadvokat.

Økokrim ønsket at beslagene, som i tillegg til dokumenter og datafiler, også omfattet korrespondansen mellom de siktede, skulle utleveres til ligningsmyndighetene. Y motsatte seg dette, men Økokrim fikk i kjennelse i tingretten medhold i at materialet kunne utleveres. Y, nå med støtte fra Den Norske Advokatforening, påkjærte kjennelsen til lagmannsretten, som avviste begge parters krav. Y og Advokatforeningen påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget besluttet at kjæremålssakene i sin helhet skulle avgjøres av Høyesterett etter reglene i lov 25. juni 1926 nr. 2 § 6 annet ledd (loven er opphevet fra 1. januar 2008, se nå domstolloven § 5). Høyesterett kom til at kjæremålet fra Den Norske Advokatforening måtte avvises og at kjæremålet fra Y måtte forkastes.