Kjennelse i Høyesterett - dobbeltstraff, heleri, forsikringsbedrageri

Høyesterett avsa 29. juni 2006 kjennelse i sak som gjaldt om en frifinnelse for grovt tyveri og heleri utelukket senere tiltale for medvirkning til forsikringsbedrageri, jf. straffeprosessloven § 51 første ledd og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 7 artikkel 4 nr. 1.

Avgjørelse    10. juli 2006    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var to personer som flyttet møbler og gjenstander fra en leilighet. Den ene, A, ble siktet for grovt tyveri, subsidiært heleri, men ble frifunnet. Tingretten kom til at gjenstander som ble flyttet som ledd i forsikringsbedrageri ikke kunne anses som utbytte. A ble senere tiltalt for forsikringsbedrageri, og ble dømt til fire måneders betinget fengsel. Retten la vekt på at forsikringsbedrageri måtte anses som annet straffbart forhold enn det A var frikjent for. A anket til lagmannsretten, som forkastet anken. A anket videre til Høyesterett, som kom til samme resultat. Høyesterett kom til at det ikke var tvilsomt at det faktiske grunnlag for tiltalen for medvirkning til forsikringsbedrageri var det samme som for tiltalen for grovt tyveri og heleri. Det faktiske grunnlag for begge tiltalene var forflytningen av gjenstander fra Bs leilighet til As bopel. Både i forhold til straffeprosessloven § 51 og EMK protokoll 7 artikkel 4 var det imidlertid ikke tilstrekkelig for å stenge for ny forfølgning at det faktiske grunnlag var det samme.