Kjennelse i Høyesterett - Dokumentinnsyn i speilkopier

Høyesterett avsa 20. september 2011 kjennelse HR-2011-1744-A om tiltaltes krav om innsyn i speilkopier som politiet har tatt av beslaglagte harddisker og andre elektroniske lagringsmidler som tilhører medtiltalte, andre mistenkte og vitner.

Avgjørelse    23. september 2011    👤Lovdata

Høyesterett avsa 20. september 2011 kjennelse HR-2011-1744-A om tiltaltes krav om innsyn i speilkopier som politiet har tatt av beslaglagte harddisker og andre elektroniske lagringsmidler som tilhører medtiltalte, andre mistenkte og vitner.

Mengden data som lå lagret i databærerne var så stor at det praktisk sett ikke var mulig for ØKOKRIM å gå gjennom alt. Istedenfor ble det tatt speilkopier og gjort målrettede søk, basert særlig på filtyper, stikkord og lagringssted. Forsvarer fikk innsyn i de dokumentene som ble hentet ut på denne måten. At det bare var foretatt slike begrensede søk, innebar at det lå en stor mengde dokumenter i speilkopien som ØKOKRIM ikke hadde lest eller tatt ut, og som forsvarer derved heller ikke fikk innsyn i.

Høyesterett slår fast at formuleringen "sakens dokumenter" i straffeprosessloven § 264 første ledd 1. punktum bare omfatter de dokumenter som politiet faktisk har hentet ut, og ikke alle dokumenter i speilkopiene.

Høyesterett viste til at straffeprosessloven § 264 ble skrevet og vedtatt i en tid da tradisjonelle dokumenter nærmest var enerådende. Dette åpner etter Høyesteretts syn for å legge betydelig vekt på reelle hensyn ved tolkningen av bestemmelsen. Ikke minst bør de hensyn som ligger bak § 264 første ledd 1. punktum, trekkes inn.

Høyesterett fant heller ikke at det skulle være i strid med EMK artikkel 6 at forsvareren ikke fikk innsyn i de dokumentene i speilkopiene som ikke var hentet ut av politiet.

Tingrettens og lagmannsrettens lovtolkning ble funnet uriktig og at kjennelsene måtte oppheves.