Kjennelse i Høyesterett - rettergangsbot for ikke å møte som vitne

Høyesterett avsa 23. juni 2003 (HR-2002-01285) kjennelse i sak som gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om rettergangsbot for ikke å ha møtt som vitne i straffesak, jf. domstolloven § 205.
Hovedspørsmålet var om det er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 jf. nr. 3 å ilegge slik rettergangsstraff uten at vedkommende er gitt anledning til å uttale seg, jf. domstolloven § 215 første ledd annet punktum. Kjæremålet ble forkastet.

Avgjørelse    26. juni 2003    👤Knut Davidsen

Høyesterett hadde full kompetanse til å behandle saken, noe som ikke var tilfelle i kjennelse i sak HR-2002-01277 av samme dato. I denne saken var Høyesteretts kompetanse begrenset i samsvar med straffeprosessloven § 388. Kjennelsen fra lagmannsretten ble i denne saken opphevet. Høyesterett diskuterte i sak HR-2002-01285 generelt om rettergangsstraff etter domstolloven, spesielt om domstolloven § 215 og spørsmålet om det etter EMK artikkel 6 nr. 1 er et vilkår for ileggelse av rettergangsbot at vedkommende har fått anledning til å uttale seg.