Kjennelse i Høyesterett - Vilkår for utlevering av bosnisk statsborger

Høyesterett avsa 7. mai 2009 kjennelse HR-2009-976-A hvor vilkårene for å utlevere bosnisk statsborger etter utleveringsloven § 10 nr. 2 ikke ble funnet å være til stede. Høyesterett fant heller ikke at straffeloven § 225 om å bringe noen i ”Trældom” var overtrådt.

Avgjørelse    14. mai 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 7. mai 2009 kjennelse HR-2009-976-A hvor vilkårene for å utlevere bosnisk statsborger etter utleveringsloven § 10 nr. 2 ikke ble funnet å være til stede. Høyesterett fant heller ikke at straffeloven § 225 om å bringe noen i ”Trældom” var overtrådt.

A er borger av Bosnia og Hercegovina. Han kom til Norge i 1997 og har hatt oppholdstillatelse her i landet siden 2001. Han har siden april 2007 sittet i varetekt etter begjæring om utlevering fra Bosnia og Hercegovina. Begjæringen bygger på to forhold – den såkalte Polje-hendelsen og Stari Grad-hendelsen. For den førstnevnte er det av domstol i Bosnia og Hercegovina både besluttet varetektsfengsling og utstedt internasjonal arrestordre. Tilsvarende beslutninger foreligger ikke for det andre forholdet. Stari Grad-hendelsen gjaldt blant annet tvangsarbeid og mishandling i én dag av sivile som var under internering.

I motsetning til lagmannsretten kom Høyesterett til at utleveringsloven § 10 nr. 2 må forstås slik at det som et minimumskrav må foreligge en beslutning som innebærer tvang i form av frihetsberøvelse. Med bakgrunn i blant annet slaverikonvensjonen av 25. september 1926 må det sentrale moment ved tolkingen av straffeloven § 225 være om noen utøver beføyelser med karakter av eierskap over en annen person. Med dette utgangspunktet, og også sett hen til bestemmelsens meget strenge strafferamme, kom Høyesterett til at det kreves lengre varighet enn det som her var tilfelle, for at forholdet ble rammet av bestemmelsen. I denne forbindelse ble det uttalt at slaveribegrepet som ligger til grunn for Roma-vedtektene fanges opp av § 102 og § 103 i straffeloven 2005 om henholdsvis forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse mot person, og ikke vil være retningsgivende for tolkingen av straffeloven (1902) § 225. Siden lagmannsretten, både med hensyn til utleveringsloven § 10 nr. 2 og straffeloven § 225, hadde lagt til grunn feil lovforståelse, ble lagmannsrettens kjennelse opphevet.