Kjennelse i Høyesterett – fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff

Høyesterett avsa 26. januar 2005 kjennelse i sak om et videre kjæremål over en kjennelse om delvis fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff som ledd i dom på samfunnsstraff for en 17 år gammel gutt. Kjæremålet ble forkastet av Høyesterett.

Avgjørelse    4. februar 2005    👤Knut Davidsen

Domfelte ble i tingretten idømt 30 timers samfunnsstraff med en gjennomføringstid på 90 dager, subsidiært fengsel i 21 dager og en bot på kr. 2.000. Etter at han uteble fra en innskjerpingssamtale og en individuell samtale begjærte Kriminalomsorgen fullbyrdelse av 18 dager av den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffegjennomføringsloven § 58 annet ledd og straffelovens § 28 b første ledd. Tingretten la til grunn at uteblivelsene var forsettlige, men på grunn av domfeltes lave alder fant tingretten at det var tilstrekkelig å sone 8 dager. Kjennelsen ble påkjært, blant annet med anførsel om at avgjørelsen var i strid med barnekonvensjonen, men forkastet av lagmannsretten. Domfelte påkjærte til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som besluttet at kjæremålet fra A i sin helhet skulle avgjøres av Høyesterett etter reglene i lov 25. juni 1926 nr. 2 § 6 annet ledd, og justitiarius bestemte deretter i medhold av bestemmelsens siste punktum at partsforhandling skulle finne sted etter de regler som gjelder for ankesaker. Høyesterett kom til at samfunnsstraffen var idømt for kriminalitet som normalt ville medført ubetinget fengselsstraff og at lagmannsretten bygget sin avgjørelse på riktig forståelse av barnekonvensjonens bestemmelser. Høyesterett sluttet seg og til tingrettens vurdering om at et kortvarig fengselsopphold kunne bidra til at domfelte så alvoret i situasjonen.