Kjennelse i Høyesteretts ankeutvalg - anke sendt som e-post

Høyesteretts ankeutvalg avsa 4. juni 2010 kjennelse HR-2010-957-U om hvorvidt en anke mottatt av tingretten på ankefristens siste dag som e-post kunne anses som fristavbrytende.

Avgjørelse    11. juni 2010    👤Beate Kronen

Høyesteretts ankeutvalg avsa 4. juni 2010 kjennelse HR-2010-957-U om hvorvidt en anke mottatt av tingretten på ankefristens siste dag som e-post kunne anses som fristavbrytende.

Et skannet, underskrevet eksemplar av ankeeklæringen ble sendt tingretten med e-post på ankefristens siste dag, og original ankeerklæring ble mottatt av tingretten to dager senere. Spørsmålet var om ankefristen på én måned ble avbrutt ved at ankeerklæringen innkom tingretten på e-post.

Ankeutvalget viste til at domstolloven § 146 annet ledd siste punktum fastslår hva som kreves for å avbryte en frist når en oversendelse skjer elektronisk, men det forutsettes at bestemmelsen kun er av betydning dersom det er tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon på det aktuelle området. Hjemmel for å gi forskrifter om slik kommunikasjon er gitt i domstolloven § 197a, men slike forskrifter er foreløpig ikke gitt. Ankeutvalget fant det

dermed klart at ankefristen isolert sett ikke ble avbrutt ved e-postsendingen.

Utvalgets flertall viste imidlertid til etablert praksis hvor forsendelse innkommet ved telefaks virker fristavbrytende dersom originalen følger omgående, og var enig med lagmannsretten i at e-postforsendelser ikke burde behandles annerledes. Forskjellen mellom telefaks og elektronisk oversendelse er den tekniske overføringsmåten. Likheten er at et skriftlig, undertegnet originaldokument ved fotografering eller skanning blir omdannet til et kopiert/utskrevet dokument på mottakerens hånd. At et e-postdokument ikke automatisk blir skrevet ut på papir, kunne etter flertallets syn ikke være avgjørende.

Én dommer fant ikke at fristen kunne anses avbrutt med en e-postforsendelse. Forskjellen mellom en papirutskrift fra en telefaks og en elektronisk oversendelse ved e-post medførte at prosessordningens forutsetning om papirbasert kommunikasjon ikke ble oppfylt. Det fremgår dessuten klart av lovens ordlyd og forarbeider at elektronisk kommunikasjon med domstolene trenger en uttrykkelig forskriftshjemmel, og at blant annet hensynet til informasjonssikkerhet gjør at slik kommunikasjon ikke kan være fristavbrytende før det er utarbeidet slike forskrifter.