Kjennelse i Høyesteretts ankeutvalg - salær ved bytte av advokat grunnet svangerskapspermisjon

Høyesteretts ankeutvalg avsa 13. oktober 2010 kjennelse HR-2010-1729-U hvor en advokat anket over lagmannsrettens avgjørelse om å redusere salæret hennes i henhold til salærforskriften § 12 etter at hun overtok en sak fra en kollega som gikk ut i svangerskapspermisjon.

Avgjørelse    18. oktober 2010    👤Beate Kronen

Høyesteretts ankeutvalg avsa 13. oktober 2010 kjennelse HR-2010-1729-U hvor en advokat anket over lagmannsrettens avgjørelse om å redusere salæret hennes i henhold til salærforskriften § 12 etter at hun overtok en sak fra en kollega som gikk ut i svangerskapspermisjon.

Etter å ha ført saken for tingretten og fått godtgjort 39,5 timer for forberedende arbeid i lagmannsretten for en part som hadde fått fri sakførsel, ba advokaten om å bli fritatt fra oppgaven på grunn av svangerskapspermisjon. Ny advokat ble oppnevnt og hun krevde godtgjørelse for 26 timer forberedende arbeid etter sakens avslutning. Lagmannsretten avkortet salæret i medhold av salærforskriften § 12 til å dekke 10 timer forberedende arbeid. Det ble vist til at fødselspermisjon ikke uten videre kunne medføre unntak fra hovedregelen om nedkorting av salær ved advokatskifte, og det ble reist spørsmål om den første advokaten burde latt seg oppnevne når det var påregnelig at hun ikke kunne møte i ankeforhandlingen.

Høyesteretts ankeutvalg viste til at det etter salærforskriften § 12 som hovedregel skal gjøres en skjønnsmessig avkorting i ny advokats salær. Av Justisdepartementets publiserte kommentarer til paragrafen fremgår det at planlagte permisjoner ikke gir grunnlag for unntak fra hovedregelen. Etter en nærmere vurdering av hvordan regelen måtte forstås, uttalte ankeutvalget at en fødselspermisjon har en særlig karakter, og at det ikke kunne tas for gitt at kommentaren siktet også til denne typen permisjoner. Denne praktiseringen av reglene ville skape problemer, ikke minst for yngre kvinnelige advokater, med å ta oppdrag i til tider lange perioder. En slik tolking var ikke nødvendig etter selve paragrafens ordlyd, og den var heller ikke rimelig. Etter dette opphevde ankeutvalget lagmannsrettens kjennelse og tilkjente også advokaten saksomkostninger fra det offentlige ved Borgarting lagmannrett.