Kjennelser i Høyesterett - Forenklet forelegg. Bindende viljeserklæring.

Høyesterett avsa 9. april 2008 to kjennelser om hvilke krav som måtte stilles for at vedtakelsen av et forenklet forelegg skulle være bindende som viljeserklæring, jf. straffeprosessloven § 259 annet ledd nr. 3 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1.

Avgjørelse    17. april 2008    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 9. april 2008 to kjennelser om hvilke krav som måtte stilles for at vedtakelsen av et forenklet forelegg skulle være bindende som viljeserklæring, jf. straffeprosessloven § 259 annet ledd nr. 3 og Den europeiske menneskerettskonvensjon ( EMK) artikkel 6 nr. 1.

Bakgrunnen for begge sakene var to tyske statsborgere som ble tatt i fartskontroll, i den første kjennelsen kjørte sjåføren i 109 km/t i 80-sone, og i den andre kjennelsen 110 km/t i 80-sone. Førerne undertegnet forenklet forelegg, men anket senere vedtakelsen av foreleggene og fikk i Høyesterett medhold i at vedtakelsen av foreleggene skulle oppheves. Høyesterett mente at det kunne legges til grunn at førerne ikke forsto eller var inneforstått med at ved å undertegne forelegget ga de avkall på retten til domstolsbehandling og at foreleggene ikke var bindende som viljeserklæring.