Okkupasjonen av Norge (foto: Riksarkivet)

Krigsstart 9. april 1940 - høyesterett under krigen

Du finner utvalgte avgjørelser fra 1941 - 1944 avsagt av den kommissariske høyesterett  i Lovdata Pro

Nyhet    9. april 2015    👤Lovdata

Litt informasjon om høyesterett under krigen:

Norges Høyesterett var ute av funksjon under store deler av annen verdenskrig.  I innledningsfasen - etter at regjering og Storting var flyktet - spilte Høyesterett en viktig rolle ved å opprette Administrasjonsrådet 15. april 1940.  Så lenge dette rådet fungerte, kunne også Høyesterett fungere normalt fordi rådet holdt seg innenfor de grenser for en okkupasjonsmakts myndighetsområde som fulgte av Den fjerde Haag-konvensjon av 1907.

Men da Josef Terbovens kommissariske statsråder tiltrådte, fikk de myndighet til å gi forordninger i strid med de folkerettslige reglene i Haag-konvensjonen, og Terboven uttalte at gyldigheten av disse reglene ikke kunne prøves av Høyesterett eller noen annen norsk domstol. 

Siden dette var i strid med norsk konstitusjonell rett, som gav alle domstoler rett og plikt til å prøve lovligheten, oppsto det strid mellom regjeringen og Høyesterett.  Denne striden ledet til et brev til Justisdepartementet av 12. desember 1940 der samtlige høyesterettsdommere uttalte:

"Vi kan ikke følge det syn på domstolenes myndighet som Reichskommissars brev gir uttrykk for, uten å handle i strid med våre plikter som dommere i Norges Høyesterett.  Vi finner derfor ikke å kunne fortsette i våre embeter."

Samtlige dommere fratrådte sine stillinger 21. desember 1940. 

I januar 1941 utnevnte regjeringen nye høyesterettsdommere som aksepterte okkupasjonsmaktens syn, og denne domstolen omtales gjerne som den kommissariske høyesterett.  Den ble ledet av Jacob Andreas Mohr, som inntil da hadde vært dommer i Oslo byrett.

Etter frigjøringen 8. mai 1945 kom Høyesterett i virksomhet igjen - fra og med 14. mai 1945.

I Lovdata Pro finner du også  avgjørelser angående landssvikoppgjøret - blant annet de høyesterettsavgjørelsene som ble publisert i Riksadvokatens meddelelsesblad.

Foto: Riksarkivet