Grunnloven

Kunngjøring av endringer i Grunnlovens språk

9. mai 2014 ble Stortingets vedtak 6. mai 2014 om språklig fornyelse og en nynorsk versjon av Grunnloven kunngjort i Norsk Lovtidend.

Artikkel    9. mai 2014    👤Dag T. Hoelseth

Grunnlovsteksten, skrevet i språkdrakt fra 1903, er modernisert til en «moderat-konservativ variant av dagens skriftnorm» (omtalen er hentet fra Finn Erik Vinjes forslag), og har også fått en nynorsk versjon. Språkversjonene er likestilte. 

Forarbeider

Forarbeidene til de to språkversjonene kan man lese i henholdsvis grunnlovsforslag 21 og grunnlovsforslag 22 for 2011-2012. Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til språkforslagene, Innst.177 S (2013-2014), som riktignok ikke ble fulgt da Stortinget endelig gjorde sitt vedtak, kan leses her, mens Stortingets behandling kan leses her. Stortingets egen ajourførte utgave av Grunnloven på begge målformer er publisert her.

Kunngjøring i Norsk Lovtidend

Ifølge Grunnloven § 112 annet ledd sendes «en således vedtatt grunnlovsbestemmelse» til kongen «til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov». Det betyr i praksis at vedtaket sendes til Justis- og beredskapsdepartementet, som fremmer vedtaket til kunngjøring i statsråd. Dette skjedde i dagens statsråd, og deretter ble grunnlovsvedtaket kunngjort i Norsk Lovtidend Avd. I. 

Ajourført utgave

Lovdatas ajourførte (konsoliderte) versjon av Grunnloven vil være tilgjengelig i løpet av dagen. Brukerne, både på åpne sider og i Lovdata Pro, vil kunne velge mellom de to språkversjonene. Dette gjennomføres med en lenke i toppen av dokumentet.

Ved navigering bruker vi i tillegg nettleserens språkinnstilling for å velge den mest sannsynlig riktige versjonen. Brukerne som foretrekker nynorskversjonen vil dermed komme rett til denne. Det automatiske valget av målform vil kun gjelde om man navigerer til grunnloven via den absolutte lenken (delelenken) http://lovdata.no/lov/1814-05-17. Fra søk og registre vil man se begge versjonene på listen og kan dermed gjøre valget selv før man kommer inn i dokumentet.

I Lovdata Pro vil man for øvrig kunne velge mellom målformene når man klikker på lenker som går fra dommer m.m.

Ulikheter mellom språkversjonene

Under behandlingen av grunnlovsforslagene orienterte Kontroll- og konstitusjonskomiteens ordfører Per Olaf Lundteigen om ulikhetene i de to språkversjonene:

«§ 6 første ledd er delt i to setninger i nynorskversjonen. § 13 andre ledd er delt i to setninger i nynorskversjonen. § 21 har tre setninger i originalteksten og fire setninger i nynorskversjonen. § 26 andre ledd har én setning i originalteksten og to setninger i nynorskversjonen. § 28 har to setninger i originalteksten og tre setninger i nynorskversjonen. § 30 andre ledd har punktum satt på et annet og mer logisk sted i nynorskversjonen. § 55 har to setninger i originalteksten og tre setninger i nynorskversjonen. § 57 femte ledd har to setninger i originalteksten og tre setninger i nynorskversjonen. § 64 er delt i to setninger i nynorskversjonen. § 74 andre ledd er delt i to setninger i nynorskversjonen. 

Dersom Stortinget vedtar Vinjes bokmålsversjon og Graver-utvalgets nynorskversjon, vil referanser til de ovenfor nevnte bestemmelser være ulik for de to språkversjonene. Dette må da løses ved hjelp av en dobbel referanse. Slik dobbel referanse kan gjøres på forskjellige måter, men bør standardiseres så raskt som mulig. Ideelt bør Stortingets konstitusjonelle avdeling publisere en tilråding straks etter dagens møte om Stortinget vedtar de to ulike språkversjonene. Dette bør gjøres kort og enkelt.»

Lovdata vil komme tilbake til dette når Stortinget har gjort vedtak om standardiseringen av dobbelreferansen.

Det finnes også andre type ulikheter både mellom versjonene og innenfor den enkelte versjonen. For eksempel har bokmålsversjonen a) og b) i § 53, mens nynorskversjonen har a. og b. (men ellers halvparenteser). I nynorskversjonen står det «eigedomane» i § 19 og «eigedommane» i § 106, og i bokmålsversjonen «Norges grunnlov» i § 112 første ledd og «Norges Grunnlov» med stor «G» i annet ledd. Alt dette er slik det ble vedtatt og ikke noe man kan gjøre med før det eventuelt blir endret i Stortinget etter vanlig prosedyre for endringer i Grunnloven.

Oppdatering 30. mai 2014: Lovtidend-redaksjonen ble tirsdag 27. mai 2014 gjort oppmerksom på at det publiserte Dok.12:21 (2011-2012) ikke var i overensstemmelse med Finn Erik Vinjes oversendte forslag hva angår stor bokstav «G» i «Grunnlov», og feilen (liten «g» i stedet for stor «G») hadde forplantet seg videre i innstillingen og i det endelige vedtaket 6. mai 2014. Lovtidend-redaksjonen ble derfor bedt om å rette § 2, § 6 og § 112 (sistnevnte er etter redigeringsvedtaket 27. mai 2014 blitt til § 121) for å få dette i orden. I tillegg fikk vi beskjed om å sette inn punktum etter siste bokstav i alfalistene i § 53, § 63 og § 92 (nå § 114). Rettelsene ble utført fredag 30. mai 2014.