Grunnloven

Lover og forskrifter på nynorsk

Lovdata mottar daglig henvendelser om lover og forskrifter. En av de vanligste henvendelsene er spørsmålet om å få en bokmålsversjon av  nynorske lover og nynorskversjon av bokmålslover.

Artikkel    12. november 2015    👤Knut Davidsen

Det er Stortinget som vedtar lovene i Norge, og de vedtas enten på bokmål eller på nynorsk. På Stortinget er det den aktuelle stortingskomiteen som avgjør hvilken målform som skal brukes. Forskrifter gitt med hjemmel i en nynorsk lov fastsettes som regel på nynorsk.

Bokmål og nynorsk er likestilte målformer i Norge – noe som følger av lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste. Den eneste loven som er vedtatt på begge målformene er Grunnloven. Stortinget vedtok i 2014 endringer i Grunnlovens språk, dette innebar at begge versjonene av loven ble likestilt. Her kan du se Grunnloven på bokmål og på nynorsk slik loven lyder etter Stortingets vedtak i 2014.

Den første loven som ble vedtatt på nynorsk var log 29. juni 1894 um sams normaltid fyr kongeriget Norig, som fra 1. januar 2008 ble opphevet ved lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid. Pr. 12. november 2015 er det 105 lover av 743 gjeldende lover som er på nynorsk.

Eksempler på nynorske lover er: veglova, arvelova, odelslova, barnelova, avhendingslova, tomtefestelova og burettslagslova.

I disse lovene kan det finnes noen ord som er ganske forskjellige fra tilsvarende bokmålsord. Eksempler på slike ord er:

- atterhald = forbehold
- avskil = avskjed
- fostringstilskot = barnebidrag
- føresegn = regel
- heimel = hjemmel
- løyve = tillatelse
- naudsynt = nødvendig

- rådvelde = råderett
- skadebot = erstatning
- tilhøva = forholdene
- tilsett = ansatt
- uturvande = unødvendig
- vågnad = risiko
- yting = ytelse

På Språkrådets nettsted kan du foreta søk med nynorske ord i en nynorskordbok, der betydningen av ordene blir kort forklart på nynorsk.