Rød Lovdata-løve på grå bakgrunn

Ny straffelov – reglene om nødverge og selvtekt

Nødverge er en ellers straffbar handling som avverger eller forsvarer et rettsstridig angrep. Selvtekt er en rettsstridig handling for å hevde sin egen eller andres rett.

Artikkel    27. mai 2015    👤Lovdata

Nødverge innebærer at en ellers straffbar handling foretas for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep. Ingen kan straffes for en handling om er foretatt i nødverge. Nødverge kan utøves både mot angrep på person eller på ting. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle hvem som eier tingen. Skal handlingen være straffbefriende, kreves det at handlingen ikke overskrider det som fremstiller seg som nødvendig. Eller sagt på en annen måte: Alle har rett til å forsvare seg, men man skal ikke bruke mer makt enn nødvendig for å avverge et angrep eller stoppe noen som begår en straffbar handling. Under de betingelser som er angitt i loven, blir nødvergehandlingen ikke bare straffri, men også rettmessig. Eventuelle skader blir ikke å erstatte av skadevolderen og straff kommer ikke til anvendelse.

Reglene om nødverge er noe endret i straffeloven 2005 i forhold til straffeloven 1902.

I straffeloven 1902 finnes reglene om nødverge i § 48. Bestemmelsen er inntatt i lovens kapittel 3 om betingelser for straffbarhet. Det heter her at ingen kan straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Loven slår fast at nødverge foreligger når en ellers straffbar handling foretas for å avverge eller som forsvar mot et rettsstridig angrep. Det kreves at handlingen ikke overskrider det opprinnelige angrepet når det gjelder styrke og farlighetsgrad.

I straffeloven 2005 finnes reglene om nødverge i §18 bestemmelser om nødverge. Bestemmelsen finnes i lovens kapittel 3 om grunnvilkår for straffansvar. Det heter her at en handling som ellers er straffbar blir lovlig når den blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, ikke går lenger enn nødvendig. Handlingen skal ikke åpenbart gå ut over hva som er forsvarlig i forhold til farlighetsgraden av angrepet, eller utover hva slags interesse angrepet krenker og angriperens skyld.

Disse regler kommer også til anvendelse på den som foretar en lovlig pågripelse eller som søker å hindre at noen unndrar seg fengsling.

Bestemmelsen slår videre fast at utøving av offentlig myndighet bare kan møtes med nødverge når myndighetsutøvelsen er ulovlig og den som gjennomfører den opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

Selvtekt foreligger når noen tar seg selv til rette for å ivareta en reell eller påstått rettighet uten å gå veien om lovlige myndigheter. Mens nødverge avverger et angrep, gjenoppretter selvtekten situasjonen forut for angrepet. Grensen mellom nødverge og selvtekt kan fremstå som noe flytende.

Straffeloven 1902 har ingen egne regler om selvtekt som straffrihetsgrunn. Derimot inneholder § 392 og § 395 straffebestemmelser mot selvtekt.

Straffeloven 2005 har regler om selvtekt i § 19. Her dreier det seg om straffriende handling for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det ville være urimelig å vente på myndighetenes bistand.