Straffeloven 2005 Illustrasjon. Foto: Linn AT Pettersen

Ny straffelov – rettighetstap

I likhet med straffeloven 1902 har straffeloven 2005 bestemmelser om reaksjonsformen rettighetstap. I straffeloven 2005 finnes reglene i lovens kapittel 10. 


Artikkel    23. september 2015    👤Lovdata

Straffeloven 2005 § 56 bestemmer at den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke sin stilling, virksomhet eller aktivitet, kan fratas stillingen eller fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstap kan bare idømmes dersom allmenne hensyn tilsier det.

Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner eller påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.

Rettighetstap etter straffeloven 2005 § 56 og § 57 kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i ett år eller mer for handlingen. Det fremgår av straffeloven 2005 § 59  at rettighetstap kan ilegges sammen med både fengselsstraff, samfunnsstraff, bot og forvaring.

Straffeloven 2005 § 57 bestemmer at den som har begått en straffbar handling under nærmere angitt vilkår kan ilegges kontaktforbud. Slik kontaktforbud kan være forbud mot å oppholde seg på bestemte steder og forbud mot å forfølge, besøke eller på annen måte kontakte en annen person. I særlig alvorlige tilfeller kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Kontaktforbud kan begrenses på nærmere angitte vilkår. Bestemmelsen åpnet også for elektronisk kontroll på nærmere angitte vilkår.

Straffeloven 2005 § 58 gir regler om varigheten av rettighetstap. Tidsbegrenset rettighetstap kan etter tre år påny prøves av retten. Elektronisk kontroll kan ikke ilegges på ubestemt tid. Påbud om elektronisk kontroll kan prøves på nytt etter seks måneder.