Straffeloven 2005 Illustrasjon. Foto: Linn AT Pettersen

Ny straffelov – straffereaksjoner

Etter straffeloven 2005 er straff fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap. Her kan du lese om de forskjellige reaksjonsformene.

Artikkel    1. oktober 2015    👤Lovdata

Fengselsstraff

Fengselsstraff kan i henhold til straffeloven 2005 § 31 idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Fengselsstraffen idømmes for en fastsatt tid.

Fengselsstraff til og med 120 dager fastsettes i døgn, mens fengselsstraff over fire måneder fastsettes i måneder og år.

Minstestraff er 14 dager når ikke annet er bestemt i loven.

Samfunnsstraff, bot og rettighetstap kan ifølge straffeloven 2005 § 32 idømmes sammen med fengselsstraff.

En lovbryter som var under 18 år på gjerningstidspunktet kan bare idømmes fengselsstraff når dette er særlig påkrevet.

Forvaring

Ifølge straffeloven 2005 § 40 kan forvaring i anstalt under Kriminalomsorgen idømmes når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet og lovbryteren har begått eller forsøkt å begå et volds- eller seksuallovbrudd, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet.

Var lovbruddet av alvorlig art, stilles det krav om at det er en nærliggende fare for at lovbryteren påny vil begå et alvorlig lovbrudd.  Var lovbruddet av mindre alvorlig art må lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd, det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og aktuelle lovbrudd og faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd må være særlig nærliggende.

Ved vurdering av faren for tilbakefall skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt med lovbryterens adferd og sosiale og personlige funksjonsevne.

Før dom på forvaring avsies skal det foretas personundersøkelse og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse av lovbryteren.

Er lovbryteren under 18 år kan forvaring bare idømmes dersom det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

Etter straffeloven 2005 § 41 kan rettighetstap idømmes sammen med forvaring. Etter § 42 bortfaller tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff når forvaring idømmes.

Varigheten av forvaring kan etter straffeloven 2005 § 43 vanligvis ikke overstige 15 år og kan ikke overstige 21 år, med mindre lovbruddet har en strafferamme på fengsel i inntil 30 år. I så fall kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 30 år.  Minstetiden må ikke overstige 10 år.

For domfelte under 18 år bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år og kan ikke overstige 15 år.

Retten kan ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år av gangen.

Ifølge straffeloven 2005 § 44 kan den forvaringsdømte prøveløslates før utløpet av forvaringstiden. Prøvetiden skal være fra ett til fem år. Nærmere vilkår for prøveløslatelse og følgen av brudd på vilkårene for forvaring er gitt i § 45 og § 46.

Samfunnsstraff

Etter straffeloven 2005 § 48 kan samfunnsstraff idømmes i stedet for fengselsstraff når slik straff ikke ville ha overskredet fengsel i ett år, hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet og lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

I dom på samfunnsstraff skal det etter straffeloven 2005 § 49 fastsettes en samfunnsstraff fra 30 til 120 timer, en subsidiær fengselsstraff og en gjennomføringstid som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraff.

Etter straffeloven 2005 § 50 er det adgang til å sette vilkår for samfunnsstraff. Dette gjelder forbud mot kontakt med bestemte personer og bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling.

Sammen med samfunnsstraff kan det etter straffeloven 2005 § 51 idømmes  ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager, bot og rettighetstap. § 52 inneholder bestemmelser om brudd på vilkårene for fengselsstraff.

Straff og andre strafferettslige reaksjoner

Etter straffeloven 2005 § 29 omfatter straff fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap.

Andre strafferettslige reaksjoner er ifølge straffeloven 2005 § 30 straffeutmålingsutsettelse, straffeutmålingsfrafall, overføring til tvunget psykisk helsevern, overføring til tvungen omsorg, inndragning, påtaleunnlatelse, overføring av saken til mekling, oppfølging eller ungdomsoppfølging i konfliktråd, tap av retten til å føre motorvogn og retten til kjøreseddel.

Hvis det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere typer strafferettslige reaksjoner skal den samlede reaksjon stå i rimelig forhold til lovbruddet.  

Ungdomsstraff

Ungdomsstraff kan etter straffeloven 2005 § 52a idømmes i stedet for fengselsstraff når lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet og vedkommende har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Det stilles videre krav om at lovbryteren samtykker til ungdomsstraff og har bosted i Norge og at hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.

Straffeloven 2005 § 52b bestemmer at det i en dom på ungdomsstraff skal fastsettes en gjennomføringstid på mellom seks måneder og to år og en subsidiær fengselsstraff som skal tilsvare den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff.

Straffeloven 2005 § 52c inneholder bestemmelser om brudd på vilkårene for ungdomsstraff.